Generell kartlegging: 93 spørreskjemaer og skalaer

Kartleggingsskjemaet for kognitive forvrengninger undersøker de viktigste tankemønstrene det arbeides med i kognitiv atferdsterapi. Hver forvrengning kartlegges med fem ledd fordelt på ulike sammenhenger, for å skille en stabil kognitiv tendens fra en reaksjon knyttet til en bestemt situasjon. Skjemaet er utformet som et hjelpemiddel for klinisk observasjon. Det støtter utforming av hypoteser, gir retning til samtalen og hjelper med å målrette arbeidet med kognitiv restrukturering.

BRIEF-A er et spørreskjema for å kartlegge eksekutive funksjoner hos voksne fra 18 til 93 år, gjennom hvordan de kommer konkret til uttrykk i hverdagen. Det består av 75 ledd fordelt på 9 kliniske skalaer og gir en samlet skår samt to egne indekser: atferdsregulering og metakognisjon. I motsetning til tradisjonelle tester har det en økologisk tilnærming som på en mer pålitelig måte gjenspeiler de eksekutive vanskene som oppstår i det virkelige hverdagslivet.

Youngs skjemaspørreskjema brukes til å identifisere dysfunksjonelle kognitive skjemaer hos voksne. Det er en integrert del av skjematerapi, som har som mål å endre de dyptliggende tankemønstrene som påvirker atferd og følelser.

Dette spørreskjemaet har som mål å identifisere de kognitive skjemaene som fører til problematisk atferd og problematiske holdninger. Disse skjemaene kan gi vansker i relasjoner, på jobb og i håndteringen av følelser.

Indeks for alvorlighetsgrad av insomni (ISI) er et kort spørreskjema for å kartlegge art, alvorlighetsgrad og konsekvenser av insomni hos voksne. Det brukes ofte i klinisk forskning og i klinikk for å følge endringer i symptomer over tid.

Pittsburgh-indeks for søvnkvalitet (PSQI) er et spørreskjema som måler søvnkvalitet og søvnmønster. Det kartlegger 7 komponenter: subjektiv søvnkvalitet, innsovningstid, søvnlengde, vanlig søvneffektivitet, søvnforstyrrelser, bruk av sovemedisiner og søvnighet eller funksjonsvansker på dagtid.

Kartleggingsskjema for skjemamoduser (SMI) er et verktøy for å kartlegge forekomsten og påvirkningen av ulike skjemamoduser i personens psykiske liv. Skjemamoduser er emosjonelle sinnstilstander som utløses av visse latente skjemaer, og de påvirker atferd, følelser og tanker. Testen brukes ofte i skjematerapi for å identifisere problematiske moduser og styre behandlingen.

Epworth søvnighetsskala er et selvrapporteringsskjema som måler subjektiv søvnighet på dagtid. Det brukes ofte til å screene for økt søvnighet, særlig ved søvnforstyrrelser som søvnapné eller narkolepsi.

NEO-PI-3 (NEO-personlighetsinventar 3) er en psykologisk test som måler de fem store personlighetstrekkene: nevrotisisme, ekstraversjon, åpenhet for erfaring, medmenneskelighet og planmessighet. Den brukes hovedsakelig i klinisk psykologi og forskning og gir en detaljert personlighetsprofil basert på 240 ledd. Den er en revisjon av NEO-PI-R med forenklede ledd for bedre forståelse, særlig hos ungdom.

WAIS-IV er en klinisk test som måler intelligens hos voksne. Den bidrar til å identifisere en persons kognitive styrker og svakheter, diagnostisere intellektuelle funksjonsnedsettelser og planlegge hensiktsmessige tiltak.

MINI er et strukturert diagnostisk intervju for å identifisere de viktigste psykiatriske lidelsene etter kriteriene i DSM-IV og ICD-10. Det brukes mye i klinikk og forskning på grunn av sin reliabilitet og hurtighet.

SCID-5-PD er et strukturert klinisk intervju for systematisk kartlegging av personlighetsforstyrrelser etter kriteriene i DSM-5. Det gir klinikere en standardisert metode for å identifisere personlighetsforstyrrelser, avklare differensialdiagnoser og samle presise kliniske data til forskning eller klinisk praksis.

Helseskjemaet SF-36 er et standardisert verktøy for å kartlegge helserelatert livskvalitet. Det måler åtte atskilte helsedimensjoner, blant annet fysisk funksjon, kroppslige smerter, generell helse, vitalitet, sosial funksjon, rollefunksjon knyttet til følelsesmessige problemer, rollefunksjon knyttet til fysisk helse og psykisk helse.

SCID-5 (strukturert klinisk intervju for DSM-5) er et strukturert klinisk intervjuverktøy for å diagnostisere psykiske lidelser etter kriteriene i DSM-5. Det brukes hovedsakelig av klinikere for å vurdere psykiatriske diagnoser systematisk. SCID-5 dekker et bredt spekter av lidelser, som stemningslidelser, angstlidelser, psykotiske lidelser og personlighetsforstyrrelser, og gjør det lettere å identifisere symptomer og stille en presis diagnose.

Vinelands skalaer for adaptiv atferd (VABS) kartlegger personers adaptive fungering, blant annet kommunikasjon, daglige ferdigheter, sosialisering og motoriske ferdigheter. Testen administreres hovedsakelig som et semistrukturert intervju eller som et spørreskjema utfylt av en pårørende (forelder, omsorgsperson), slik at det kan samles inn informasjon om personens atferd i hverdagen.

Skala for dysfunksjonelle oppfatninger og holdninger om søvn er et selvrapporteringsverktøy for å identifisere feilaktige oppfatninger som kan bidra til insomni. Spørreskjemaet støtter kognitiv og kognitiv atferdsmessig kartlegging av søvnforstyrrelser ved å synliggjøre de dysfunksjonelle tankene og holdningene pasienten kan ha om søvnen sin.

Becks håpløshetsskala (BHS) er et psykometrisk verktøy for å kartlegge en persons subjektivt pessimistiske oppfatning av fremtiden, som påvirker sinnstilstanden og selvmordsrisikoen.

Zarits belastningsskala er et standardisert kartleggingsverktøy som måler den emosjonelle, fysiske, sosiale og økonomiske belastningen pårørende til pleietrengende personer opplever. Den brukes særlig ved nevrokognitive lidelser som Alzheimers sykdom og gjør det mulig for psykologen å tallfeste hvordan omsorgsoppgavene konkret påvirker hverdagen. I klinisk praksis (geriatri, nevropsykologi, psykiatri) brukes verktøyet til å gi retning til samtalen, screene for risiko for utbrenthet og følge endringer i belastningen over tid for å vurdere effekten av støttetiltak.

MBTI er et selvrapporteringsskjema for personlighetstyper basert på fire dimensjoner av psykologiske preferanser: Ekstroversjon eller Introversjon, Sansing eller Intuisjon, Tenkning eller Følelse, Vurdering eller Persepsjon. Versjonen som i dag distribueres internasjonalt og i fransktalende sammenhenger, er MBTI Global Step I. Verktøyet brukes hovedsakelig i rådgivning, karriereveiledning, coaching, teamutvikling og faglig utvikling for å hjelpe til med å formulere en type blant 16 profiler og drøfte personens vanlige måte å oppfatte, bestemme og organisere på.

MMPI-2 er et personlighetsspørreskjema som brukes til diagnostiske, deskriptive og terapeutiske formål, og som gjør det mulig å kartlegge psykopatologi og personlighetsforstyrrelser. Det omfatter 42 hovedskalaer ordnet på tre hierarkiske nivåer, samt 10 validitetsskalaer som skal sikre tolkningens pålitelighet. Det brukes ofte i kliniske, psykiatriske og rettslige sammenhenger samt i kriminalomsorgen. MMPI-2 bidrar til å gi bedre forståelse av pasientens psykologiske dynamikk og til å tilpasse den terapeutiske tilnærmingen.

PAI er et klinisk kartleggingsskjema for personlighet og psykopatologi hos voksne. Dette selvrapporteringsverktøyet gir en strukturert utforskning av emosjonelle, kognitive og atferdsmessige symptomer, mellommenneskelig fungering, visse kliniske risikofaktorer og variabler som er relevante for behandling. Det er mye brukt i klinisk psykologi, rettspsykologiske vurderinger og forskning til screening, diagnostisk støtte, utforming av kliniske hypoteser og som veiledning for behandlingen. Validitetsskalaene gjør det også mulig å vurdere konsistensen i svarene og identifisere en altfor gunstig, altfor ugunstig eller upålitelig fremstilling av profilen.

MFI-20 er et selvrapporteringsskjema som utforsker utmattelse hos voksne på en flerdimensjonal måte. Det måler fem utfyllende komponenter: generell utmattelse, fysisk utmattelse, mental utmattelse, redusert aktivitet og redusert motivasjon. Det korte formatet gjør det mulig å identifisere utmattelsesprofilen raskt, noe som er nyttig i klinisk psykologi, psykoonkologi, atferdsmedisin og oppfølging av kroniske sykdommer. Det er særlig relevant når målet ikke bare er å anslå den samlede intensiteten i utmattelsen, men også å identifisere de dominerende formene og hvordan de påvirker funksjonen. Verktøyet er mye brukt i forskning og praksis til screening, førstegangskartlegging og oppfølging av endring.

SCL-90-R er et selvrapporteringsinstrument som brukes til å kartlegge psykiske plager og et bredt spekter av psykiske symptomer hos voksne. Det gir en profil med ni dimensjoner i tillegg til globale indekser for plager, noe som letter screening og klinisk oppfølging av ulike psykiske lidelser.

Test av oppmerksomhetsprestasjon (TAP) er utviklet for å kartlegge ulike sider ved oppmerksomhet, blant annet vedvarende, selektiv og delt oppmerksomhet samt oppmerksomhetsfleksibilitet, gjennom en rekke datamaskinbaserte oppgaver.

Skala for smertekatastrofering er et verktøy for å kartlegge i hvilken grad en person katastrofetenker om smertene sine. Den kartlegger tre hoveddimensjoner: grubling, forstørring og hjelpeløshet. Det er et relevant verktøy for å forstå den psykologiske virkningen av kroniske smerter hos pasienter.

Test av hverdagsoppmerksomhet (TEA) er et nevropsykologisk kartleggingsverktøy for å måle ulike sider ved oppmerksomhet, blant annet selektiv, delt og vedvarende oppmerksomhet. Det brukes ofte til å kartlegge oppmerksomhetsvansker hos voksne etter hjerneskade.

d2-R er en standardisert overstrykningstest som hovedsakelig vurderer visuell selektiv oppmerksomhet, konsentrasjon og opprettholdelse av oppmerksomhetseffektivitet under tidspress. Personen skal raskt finne bokstavene d med nøyaktig to streker blant svært like distraktorer, noe som gjør det mulig å tydeliggjøre avveiningen mellom hastighet og nøyaktighet, tilbøyeligheten til feil og stabiliteten i prestasjonen på tvers av linjene. Testen er mye brukt i nevropsykologi, skolepsykologi og arbeidsrelatert kartlegging og bidrar til å dokumentere konsentrasjonsvansker, kognitiv uttrettbarhet eller en sårbar oppmerksomhetsprofil, samtidig som den er relativt uavhengig av generelt intelligensnivå.

Sheehans skala for funksjonsnedsettelse (SDS) er et selvrapporteringsverktøy som måler funksjonsnedsettelse i arbeid/skole, sosialt liv og familieliv som følge av en psykisk lidelse, særlig angstlidelser og depressive lidelser. Den gjør det mulig raskt å kartlegge hvordan symptomene påvirker pasientens daglige fungering.

Folsteins MMSE er et kort klinikervurdert verktøy som brukes til rask screening av global kognitiv svikt og til å følge forløpet over tid. Det utforsker hovedsakelig orientering for tid og sted, innlæring, oppmerksomhet og regning, forsinket gjenkalling, språk, skriftlig og muntlig forståelse, skriving og konstruksjonspraksi. Verktøyet er mye brukt i klinisk psykologi, geriatri, nevrologi og psykiatri og bidrar til å vurdere nivået av kognitiv fungering objektivt, identifisere mulig tilbakegang og dokumentere effekten av behandling. Tolkningen må være varsom, fordi prestasjonen påvirkes av alder, utdanningsnivå, språk og kulturell kontekst, samt av eventuelle sensoriske, motoriske eller oppmerksomhetsmessige vansker.

EPQ-R er et personlighetsspørreskjema til selvutfylling basert på Eysencks PEN-modell. Den fullstendige versjonen for voksne utforsker fire separate dimensjoner: ekstroversjon, nevrotisisme, psykotisisme og sosial ønskverdighet. Skjemaet er mye brukt i klinisk psykologi, helsepsykologi, arbeidspsykologi og rettspsykologi, samt i forskning, og bidrar til å beskrive relativt stabile trekk snarere enn en forbigående følelsestilstand. Den praktiske verdien ligger i å lese de tre personlighetsdimensjonene sammen med L-skalaen, noe som gjør det mulig å vurdere hvor oppriktige svarene er og nyansere tolkningen av profilen.

Empatikvotient (EQ) er et spørreskjema utviklet for å måle en persons evne til å gjenkjenne og forstå andres følelser. Det brukes ofte i kliniske utredninger, særlig for å oppdage trekk knyttet til autismespekterforstyrrelse (ASF).

ACE-spørreskjemaet kartlegger eksponering for potensielt traumatiske hendelser i barndommen (overgrep, omsorgssvikt, dysfunksjon i hjemmet) og hvordan de senere påvirker fysisk og psykisk helse. Det hjelper psykologer med å forstå bedre hvordan disse tidlige erfaringene påvirker velværet til den voksne pasienten.

HSPS er utviklet for å identifisere personer med høy sensitivitet for stimuli i omgivelsene, enten de er emosjonelle eller sensoriske. Den brukes ofte for å forstå utbredelsen av høysensitivitet og hvordan den påvirker personens hverdag.

C-SSRS er et strukturert klinisk kartleggingsverktøy som måler alvorlighetsgrad, intensitet og forløp av selvmordstanker og selvmordsatferd. Det gjør det mulig for psykologer å identifisere og følge opp selvmordsrisiko hos pasientene sine og å styre kliniske beslutninger etter alvorlighetsgraden som påvises.

ECR-R er et verktøy for å kartlegge tilknytningsstiler i nære relasjoner ved å måle to hoveddimensjoner: angst og unngåelse.

Personlighetsinventaret er et selvrapporteringsverktøy for å måle maladaptive personlighetstrekk etter kriteriene i DSM-5. Spørreskjemaet utforsker 25 personlighetsfasetter, gruppert i 5 brede domener: negativ affektivitet, løsrivelse, antagonisme, disinhibisjon og psykotisisme. Det brukes til å forstå personlighetsfunksjon bedre, identifisere mulige lidelser og gi en oversikt over de psykopatologiske dimensjonene som foreligger.

ATQ er et selvrapporteringsverktøy som brukes til å identifisere og tallfeste hvor ofte negative automatiske tanker knyttet til depresjon forekommer. Det kartlegger kognitive skjemaer og er til støtte i diagnostikk og behandlingsoppfølging, særlig i kognitiv atferdsterapi.

Barratts impulsivitetsskala er et psykologisk kartleggingsverktøy for å måle impulsivitet. Den brukes i mange atferds- og kliniske studier og identifiserer ulike sider ved impulsivitet, som oppmerksomhetsbetinget og motorisk impulsivitet og manglende planlegging.

Skalaen for selvmedfølelse (SCS) er et selvrapporteringsverktøy som måler en persons nivå av selvmedfølelse ved å skille mellom ulike dimensjoner, som vennlighet mot seg selv, selvdømming, opplevelse av felles menneskelighet og oppmerksomt nærvær. SCS er særlig nyttig i klinisk kartlegging, i forskning og for å følge opp intervensjonsprogrammer innen positiv psykologi eller psykoterapi. Den brukes ofte for å avdekke mønstre av selvkritikk og vennlighet mot seg selv.

MLQ er et selvrapporteringsskjema som måler to sentrale dimensjoner ved mening i livet: tilstedeværelse av mening (i hvilken grad en person opplever livet sitt som meningsfullt) og søken etter mening (i hvilken grad en person aktivt søker etter mening i livet sitt). Det er mye brukt i positiv psykologi, rådgivning og forskning på velvære.

AAQ-II er et selvrapporteringsinstrument som måler graden av psykologisk fleksibilitet, et kjernebegrep i aksept- og forpliktelsesterapi (ACT). Det kartlegger personens evne til å akseptere vanskelige følelser og tanker og samtidig handle i tråd med egne verdier.

Weiss' symptomskjema er et screeningverktøy utviklet for å kartlegge symptomer knyttet til ADHD og andre komorbide lidelser. Det er utformet for å samle detaljert informasjon om symptomer og funksjonelle konsekvenser hos voksne og barn.

BPNSFS brukes til å kartlegge tilfredsstillelse og frustrasjon av grunnleggende psykologiske behov ifølge selvbestemmelsesteorien. Den måler tre grunnleggende behov: autonomi, kompetanse og tilhørighet. Verktøyet bidrar til å forstå den motivasjonsmessige dynamikken som påvirker psykologisk velvære.

YPI er et selvrapporteringsskjema som kartlegger hvordan foreldrenes holdninger ble oppfattet i barndommen. Det identifiserer emosjonelle skjemaer som kan stamme fra foreldrestilen, og gir bedre forståelse av opprinnelsen til maladaptive skjemaer ifølge Jeffrey Youngs skjemateori. Det brukes som et supplement til klinisk kartlegging, særlig i skjematerapi.

TCI er et selvrapporteringsskjema for å kartlegge personlighetsdimensjoner etter Cloningers biopsykososiale modell. Det måler fire temperamentsdimensjoner (nyhetssøking, skadeunngåelse, belønningsavhengighet og utholdenhet) og tre karakterdimensjoner (samarbeidsvilje, selvstyring og selvtranscendens). TCI brukes ofte i forskning og klinisk praksis for å forstå individuelle forskjeller og sårbarhet for psykiske lidelser bedre.

Big Five brukes til å kartlegge sentrale sider ved en persons personlighet. I motsetning til andre personlighetsmodeller regnes den som omfattende og dekker et bredt spekter av menneskelig atferd, samtidig som den er fleksibel nok til å brukes på tvers av kulturer. Modellen verdsettes høyt for sin effektivitet og empiriske validitet, basert på flere tiår med forskning og studier i ulike befolkningsgrupper.

RRQ er et selvrapporteringsskjema som måler to atskilte dimensjoner ved selvfokusert tenkning: grubling (negativ orientering, bekymringer) og refleksjon (kontemplativ refleksjon over seg selv). Det undersøker en persons tendens til selvreflekterende tanker, enten på en dysfunksjonell måte (grubling) eller på en mer konstruktiv måte (refleksjon). Verktøyet brukes ofte i forskning innen personlighetspsykologi og psykisk helse.

WHOQOL-BREF er en forkortet versjon av spørreskjemaet WHOQOL-100, utviklet av Verdens helseorganisasjon. Det kartlegger opplevd livskvalitet på fire hovedområder: fysisk helse, psykisk helse, sosiale relasjoner og miljø. Det egner seg for klinisk bruk og forskning, og gir et helhetlig bilde av pasientens subjektive velvære og livstilfredshet.

MAIA er et selvrapporteringsverktøy som måler ulike sider ved interoseptiv bevissthet. Det brukes til å kartlegge en persons kroppslige persepsjon og bevissthet, noe som kan være nyttig for å forstå personens forhold til indre fornemmelser og generelle velvære.

Frosts flerdimensjonale perfeksjonismeskala (FMPS) er et klinisk verktøy som måler 4 dimensjoner av perfeksjonisme og skiller tilpasningsdyktige trekk (høye krav) fra dysfunksjonelle trekk (frykt for feil, tvil). Det bidrar til å identifisere mønstre knyttet til angst, depresjon eller tidlige foreldreskjemaer. I terapi hjelper det med å målrette mål som toleranse for det uperfekte eller håndtering av internalisert kritikk. Bruken er særlig relevant ved OCD, spiseforstyrrelser eller i KAT-tilnærminger.

Spørreskjemaet om blokkerende oppfatninger (BBQ) er et selvrapporteringsverktøy utviklet av James Knipe i 1998 for å identifisere dysfunksjonelle eller begrensende oppfatninger som kan hindre fremgang i terapi, særlig ved EMDR. Det gjør det mulig å rette arbeidet mot oppfatninger som kan blokkere behandlingen, slik at den psykoterapeutiske oppfølgingen kan tilpasses.

DPQ er et selvrapporteringsinstrument for screening av trekk ved avhengig personlighetsforstyrrelse etter DSM-kriteriene. Det kartlegger intensiteten av følelsesmessig avhengighet, ubesluttsomhet og underdanighet, trekk som ofte forekommer hos personer med denne forstyrrelsen. DPQ er nyttig til klinisk screening og i forskning, særlig i utforskningen av personlighetsforstyrrelser.

Dette spørreskjemaet gir en innledende, samlet kartlegging av vanlige psykiatriske symptomer hos voksne. Det gjør det mulig raskt å identifisere klinisk betydningsfulle symptomer på tvers av ulike diagnostiske kategorier, og kan veilede klinikeren mot mer spesifikk kartlegging. Verktøyet er ment for bruk ved første kartlegging eller i oppfølging, for å få en oversikt over pasientens psykiske helse.

Schwartz' spørreskjema om verdier (SVS) er et psykometrisk verktøy for å identifisere og måle de 10 grunnleggende menneskelige verdiene slik Schwartz har definert dem. Spørreskjemaet bidrar til å forstå de individuelle verdiene som ligger til grunn for holdninger og atferd, og gir dermed innsikt i personens indre motivasjon.

UCLA-skalaen for ensomhet er et selvrapporteringsskjema som kartlegger hvor ensom en person subjektivt føler seg. Den er mye brukt i psykologi for å utforske opplevd sosial isolasjon og følelse av utenforskap, hovedsakelig hos voksne og ungdom.

Den flerdimensjonale skalaen for opplevd sosial støtte (MSPSS) er et verktøy som måler en persons opplevelse av sosial støtte fra tre hovedkilder: familie, venner og andre viktige personer. Den brukes både i klinikk og i forskning og kartlegger omfanget og kvaliteten på det støttenettverket personen opplever å ha, noe som har stor betydning for psykisk helse og velvære.

PTQ er et selvrapporteringsskjema som måler hvor vedvarende repetitive negative tanker er på tvers av ulike former for psykopatologi, med vekt på de generelle sidene ved en grublende tankestil uten å være begrenset til en bestemt lidelse. Det kartlegger hvor hyppige og påtrengende repetitive negative tanker er, og hvor lite kontroll personen har over dem. Verktøyet er relevant i forskning og klinisk praksis for å identifisere en transdiagnostisk kognitiv stil preget av grubling eller bekymring.

LEC-5 er et selvrapporteringsskjema som identifiserer eksponering for potensielt traumatiske hendelser gjennom livet. Det hjelper psykologen med å kartlegge hva slags hendelser personen har opplevd, typen eksponering og den mulige indekshendelsen som deretter skal utforskes i en utredning av posttraumatisk stresslidelse. Verktøyet dekker 16 kategorier av hendelser som kan gi betydelig belastning, samt et åpent ledd for enhver annen ekstremt stressende hendelse. I klinisk praksis brukes det hovedsakelig som et første steg for å strukturere traumehistorien og dokumentere kriterium A i DSM-5, sammen med symptomfokuserte verktøy.

SATAQ-3 kartlegger i hvilken grad en person har internalisert sosiokulturelle normer for fysisk utseende, særlig slike som formidles gjennom mediene. Det er mye brukt til å undersøke hvordan samfunnspress påvirker kroppsbildet og risikoen for spiseforstyrrelser, og det deler denne internaliseringen inn i flere dimensjoner (generell internalisering, press, informasjon osv.).

VIA-IS er et selvrapporteringsskjema fra positiv psykologi som kartlegger profilen for de 24 karakterstyrkene, gruppert i 6 dyder. Det bidrar til å identifisere en voksen persons mest fremtredende personlige ressurser, strukturere klinisk arbeid som bygger på personens styrker, og gi grunnlag for psykoedukasjon, veiledning, coaching eller forebygging. Verktøyet er særlig nyttig for å utforske signaturstyrker, støtte den terapeutiske alliansen, berike kasusformuleringen og fremme intervensjoner rettet mot mening, engasjement, tilpasning og velvære. Det er ikke en diagnostisk test, men et kartleggingsskjema for positiv fungering som skal tolkes sammen med det kliniske intervjuet og andre utredningsdata.

MAAS er et selvrapporteringsskjema om disposisjonell mindfulness, med vekt på oppmerksomhet og bevissthet om det nåværende øyeblikket i hverdagen. De 15 leddene utforsker hovedsakelig episoder med uoppmerksomhet, distraksjon og fungering på autopilot snarere enn komplekse meditative ferdigheter. Verktøyet er endimensjonalt, raskt å administrere og nyttig både i klinisk praksis og forskning for å identifisere det generelle nivået av oppmerksomt nærvær, følge utviklingen under psykoterapi eller et mindfulnessbasert program og tydeliggjøre endringer mellom to måletidspunkter.

RIASEC-testen, eller Hollands yrkestemaer, kartlegger en persons yrkespreferanser ut fra 6 personlighetstyper: Realistisk, Undersøkende, Kunstnerisk, Sosial, Foretaksom og Konvensjonell.

SD4 er et kort spørreskjema som kartlegger de fire personlighetstrekkene i den såkalte mørke tetraden: narsissisme, machiavellisme, psykopati og sadisme. Det har som mål å gi en profil av disse dimensjonene hos voksne, både i den generelle befolkningen og i klinikk eller forskning.

Test av mening og formål i livet (PIL) er et selvrapporteringsskjema som måler en persons opplevelse av mening og formål i livet, basert på Viktor Frankls eksistensielle modell. Det undersøker personens evne til å gi livet sitt mening, som er en viktig indikator på psykisk velvære og motstandskraft.

PVQ-RR er utviklet for å måle grunnleggende menneskelige verdier gjennom konkrete beskrivelser av personer. Det er særlig nyttig for å forstå motivasjoner og prioriteringer i ulike kulturelle og personlige sammenhenger.

ESQ-R er et kort selvrapporteringsskjema om eksekutiv fungering i hverdagen. Det utforsker fem klinisk nyttige områder: planlegging, tidsstyring, organisering, følelsesregulering og atferdsregulering. Verktøyet hjelper psykologen med å identifisere styrker og vansker som påvirker studier, arbeid, selvstendighet og tilpasning i hverdagen, særlig ved oppmerksomhetsplager, impulsivitet eller nevroutviklingsprofiler. Det er mest relevant til screening, klinisk formulering, psykoedukasjon og oppfølging av endring, snarere enn som et selvstendig diagnostisk verktøy.

URICA er et selvrapporteringsskjema utledet fra den transteoretiske endringsmodellen, som kartlegger en persons motivasjonsstadium for et psykisk, avhengighetsrelatert eller atferdsmessig problem. Det utforsker klassisk fire dimensjoner (føroverveielse, overveielse, handling og vedlikehold) for å anslå endringsvilje og gi retning til den kliniske samtalen, den terapeutiske alliansen og valget av motivasjonsfremmende tiltak. Verktøyet er mye brukt i klinisk psykologi, rusbehandling og forskning og hjelper med å identifisere ambivalens, endringsmotstand og engasjement i den terapeutiske prosessen.

Skala for internalisert skam (ISS) kartlegger nivået av internalisert skam hos en person, med vekt på kroniske personlige følelser av skam og utilstrekkelighet. Den brukes hovedsakelig i klinisk praksis for å avdekke vansker knyttet til selvfølelse, sosial angst og tilknytningsforstyrrelser.

SDSC for alderen 4 til 16 år er et screeningskjema for søvnforstyrrelser hos barn og ungdom, som fylles ut av en forelder eller omsorgsperson ut fra observasjoner de siste seks månedene. Den validerte franske versjonen har 25 ledd og utforsker fem klinisk nyttige dimensjoner: insomni, parasomnier, pustevansker om natten, ikke-gjenopprettende søvn og uttalt søvnighet på dagtid. Verktøyet er særlig relevant i psykologi, barnepsykiatri og barnemedisinske konsultasjoner, og for å identifisere vansker knyttet til nevroutviklingsforstyrrelser og til emosjonelle, oppmerksomhetsmessige eller atferdsmessige vansker.

APS-R er en selvrapporteringsskala som måler dimensjoner ved perfeksjonisme, særlig høye standarder, opplevd uorden og ubehag med forventninger. Skalaen har som mål å skille mellom adaptiv og maladaptiv perfeksjonisme.

Skala for opplevelse av skam (ESS) er et selvrapporteringsskjema som kartlegger en persons disposisjon for å føle skam på ulike dimensjoner (atferd, utseende og karakter). Det måler hyppigheten og intensiteten av skammen som oppleves, og gir psykologer et pålitelig verktøy for å undersøke hvilken rolle denne følelsen spiller ved psykopatologi.

Skala for motivasjon i idrett II måler ulike typer motivasjon i idrettssammenheng, fra indre motivasjon til former for ytre regulering, samt amotivasjon. Den brukes ofte for å forstå motivasjonen som påvirker atferd i idrett.

Spørreskjema om holdninger til problemer (QAP) er et verktøy for å kartlegge en persons holdninger i møte med problemer. Det bidrar til å forstå hvordan en person nærmer seg, unngår eller løser vansker i ulike sammenhenger.

SSQ6 er en kortversjon som kartlegger opplevd tilgang på sosial støtte og tilfredshet med støtten personen får. Det gir verdifull innsikt i personens støttenettverk og den opplevde kvaliteten på støtten, noe som er nyttig i diagnostikk, psykoterapeutisk oppfølging og forskning.

VLQ er et selvrapporteringsskjema med forankring i ACT som vurderer i hvilken grad en person lever i samsvar med verdiene sine. Det utforsker 10 sentrale livsområder og måler deretter, for hvert av dem, den subjektive viktigheten og graden av samsvar mellom disse verdiene og handlingene personen faktisk har utført den siste uken. I klinisk praksis bidrar det til å identifisere avstand mellom personlige prioriteringer og faktisk atferd, klargjøre fokus for det terapeutiske arbeidet, støtte motivasjon for endring og følge utviklingen i en verdibasert intervensjon. Det korte og konkrete formatet gjør det særlig nyttig i kontekstuell atferdsterapi, klinisk kartlegging og oppfølging av utvikling.

CARE er et selvrapporteringsskjema som måler hvordan personer oppfatter og kognitivt vurderer ulike typer risikofylte hendelser, særlig slike som er forbundet med bruk av alkohol og rusmidler. Det kartlegger opplevd sannsynlighet, forventet hyppighet, fordeler og mulige konsekvenser av risikoatferd.

TOSCA-3 er et selvrapporteringsskjema som måler selvbevisste følelsesreaksjoner, som skam, skyld, forlegenhet og stolthet, i møte med ulike tenkte sosiale situasjoner. Det bidrar til å utforske mønstre i følelsesmessige reaksjoner som kan være relevante for klinisk utredning eller for forskning på personlighet, empati eller følelsesregulering.

A-MISO-S er en selvrapporteringsskala som kartlegger alvorlighetsgraden av misofoni, en lidelse som kjennetegnes av negative emosjonelle reaksjoner eller impulsiv atferd som respons på bestemte lyder. Skjemaet bygger på formater som brukes i psykiatrien for å vurdere alvorlighetsgraden av tvangssymptomer.

DSQ-40 er et kort selvrapporteringsskjema som utforsker de bevisste avledningene av 20 forsvarsmekanismer og grupperer dem i tre forsvarsstiler: moden, nevrotisk og umoden. Det brukes hovedsakelig i klinisk psykologi, psykiatri og forskning for å identifisere vanlige måter å håndtere indre konflikter, angst og stress på, og for å følge visse endringer i psykoterapi. Administreringen er enkel og rask, noe som gjør det til et nyttig supplement til det kliniske intervjuet, særlig ved utforskning av personlighetsfungering. Det er ikke et diagnostisk verktøy i seg selv, og delskårene bør tolkes med forsiktighet, med hensyn til den kliniske konteksten og det samlede nivået av psykisk belastning.

MPFI-24 er et kort selvrapporteringsskjema avledet av MPFI med 60 ledd, som gir et flerdimensjonalt mål på psykologisk fleksibilitet og psykologisk ufleksibilitet etter heksafleksmodellen i aksept- og forpliktelsesterapi. Det dekker 12 prosesser, det vil si 6 fleksibilitetsdimensjoner og 6 ufleksibilitetsdimensjoner, med to ledd per delskala. Verktøyet er nyttig til klinisk screening, utarbeiding av en funksjonell profil, oppfølging av utvikling i psykoterapi og vurdering av endringsprosesser. Hovedverdien er at det gir et kort, men relativt dekkende mål på mekanismene som ACT retter seg mot, blant annet aksept, kontakt med det nåværende øyeblikket, selvet som kontekst, defusjon, kontakt med verdier og forpliktende handling, samt ufleksibilitetsmotstykkene til disse.

PEC kartlegger både intrapersonlig og interpersonlig emosjonell kompetanse. Det hjelper med å forstå og analysere hvordan en person oppfatter, bruker, forstår og håndterer sine egne og andres følelser.

EQCA er et spørreskjema som brukes til å kartlegge en persons grad av selvstendighet og tilpasning i hverdagen. Det måler ulike områder som kommunikasjon, sosiale ferdigheter, personlig selvstendighet og praktiske ferdigheter, for å gi bedre forståelse av personens adaptive fungering. Testen brukes særlig som støtte til diagnostisering av utviklingshemning eller nevroutviklingsforstyrrelser og for å gi retning til tiltak og støtteplaner.

Spørreskjemaet om relasjonelle drivere (også kalt «spørreskjemaet om de fem driverne») er et kartleggingsverktøy fra transaksjonsanalysen som identifiserer de viktigste atferdspåbudene, kalt «drivere», som former en persons holdninger i relasjoner. Det synliggjør de indre mønstrene som påvirker måter å handle og samhandle på, med sikte på å arbeide med atferdsendring og bedre kommunikasjon og psykologisk velvære.

CFQ er et kort selvrapporteringsskjema som måler kognitiv fusjon, det vil si tendensen til å bli fanget av egne tanker i en slik grad at de i sterk grad styrer følelser, oppmerksomhet og atferd. Det brukes hovedsakelig i ACT og i tilnærminger som vektlegger psykologisk fleksibilitet. Verktøyet utforsker blant annet vansker med å løsrive seg fra belastende tanker, kampen mot mentalt innhold og den store plassen kognisjoner får i hverdagsopplevelsen. Kortversjonen med 7 ledd er den versjonen psykologer bruker mest, både i klinisk praksis og i forskning, til screening, førstegangskartlegging og oppfølging av utvikling i løpet av behandlingen.

SPAQ er et selvrapporteringsskjema for screening av sesongavhengig depresjon (SAD) og andre sesongvariasjoner i stemning og atferd. Det måler hyppigheten og intensiteten av variasjoner i stemning, søvn, appetitt, vekt, energi og sosial aktivitet gjennom årstidene.

VVIQ er et selvrapporteringsskjema om hvor levende visuelle forestillingsbilder er. Det anslår hvor godt en person kan danne indre bilder som er klare, detaljerte og nær virkelig persepsjon, når ulike kjente scener hentes frem. Verktøyet brukes i kognitiv psykologi, nevropsykologi og forskning på forestillingsbilder, særlig for å utforske individuelle forskjeller fra svært svake til svært levende forestillingsbilder. I klinisk praksis kan det supplere utforskningen av representasjonell fungering, hukommelsesstrategier, bruk av forestillingsbilder i psykoterapi og plager knyttet til fravær eller overskudd av mental visualisering. Hovedfordelen er at det gir et enkelt, raskt og lett administrerbart subjektivt mål.

SoMe er et grundig selvrapporteringsskjema som utforsker hvordan en person bygger opp meningen med livet sitt ut fra konkrete kilder til engasjement, verdier og opplevelser. Det vurderer 26 kilder til mening samt to sentrale og atskilte dimensjoner: meningsfullhet og meningskrise. Verktøyet gir en nyansert profil av pasientens eksistensielle ressurser, snarere enn en enkel totalskår, noe som gjør det særlig nyttig i klinisk psykologi, eksistensiell veiledning, karriereveiledning, forskning på velvære og utforskning av overgangsperioder eller sårbare perioder. Det bidrar til å identifisere det som støtter opplevelsen av et liv som er sammenhengende, har retning, er betydningsfullt og oppleves som en del av en større helhet, og å skille dette fra en opplevelse av tomhet, frustrasjon eller tap av mening. Kildene til mening er gruppert i brede dimensjoner som selvtranscendens, selvrealisering, orden samt velvære og tilhørighet, ofte med et skille mellom vertikal og horisontal transcendens.

Denne testen identifiserer raskt pasientens dominerende drivere (Gjør andre til lags, Vær perfekt, Vær sterk, Skynd deg, Prøv hardt), det vil si de indre påbudene som styrer atferd, stressmestring og forhold til andre. Den hjelper med å forstå bedre mestringsmekanismene og de implisitte oppfatningene som kan opprettholde visse psykiske vansker.

OHQ er en selvrapporteringsskala for subjektiv lykke og generelt psykisk velvære. Denne versjonen med 29 ledd ble utformet som en mer homogen og lettere administrerbar form enn det opprinnelige kartleggingsskjemaet. Den gir en samlet skår basert på påstander som blant annet dekker positiv affekt, tilfredshet med livet, energi, mestringsfølelse, mening i livet og kvaliteten på relasjoner til andre. OHQ er særlig nyttig i forskning, positiv psykologi, ikke-diagnostisk klinisk kartlegging og oppfølging av velværefokuserte intervensjoner. Det erstatter ikke en klinisk vurdering og tolkes best sammen med intervjuet og andre mål på emosjoner eller livskvalitet.

C-NIP er et kort selvrapporteringsskjema som identifiserer pasientens preferanser for hvordan psykoterapi eller rådgivning bør gjennomføres. Det bidrar til å klargjøre hvilken arbeidsstil som forventes av terapeuten på fire klinisk nyttige dimensjoner: terapeutstyring versus klientstyring, emosjonell intensitet versus emosjonell reservasjon, orientering mot fortiden versus orientering mot nåtiden, og varm støtte versus fokusert utfordring. Hovedverdien er å strukturere en tidlig samtale om hva som passer pasienten best, for å tilpasse behandlingen, støtte den terapeutiske alliansen og fremme en reelt personsentrert tilnærming.

ICI-80 er utviklet for å kartlegge mellommenneskelige kommunikasjonsferdigheter og hvor effektive de er. Det utforsker blant annet aktiv lytting, følelsesuttrykk, empati, selvhevdelse, verbal og nonverbal kommunikasjon og konflikthåndtering. Det gjør det mulig å identifisere en persons styrker og forbedringsområder i sosialt og yrkesmessig samspill.

FDS er et selvrapporteringsskjema som måler frustrasjonsintoleranse innenfor rammen av rasjonell emotiv atferdsterapi. Det utforsker hvordan en person reagerer mentalt når en belastende følelse, en anstrengelse, et irritasjonsmoment, en urettferdighet eller et hinder for egne mål oppleves som vanskelig å tåle. Versjonen som er mest brukt i klinisk psykologi, består av 28 ledd fordelt på fire dimensjoner som er nyttige til klinisk screening: emosjonell intoleranse, intoleranse for ubehag, krav på rettigheter og prestasjonsfrustrasjon. Verktøyet er særlig relevant for å nyansere kartleggingen av rigide «jeg holder det ikke ut»-oppfatninger, belyse visse vansker med emosjonsregulering, utsettelsesatferd, sinne eller stressårbarhet, og gi retning for det kognitive arbeidet i psykoterapi.

Spørreskjema om kognitiv unngåelse (CAQ) er utviklet for å kartlegge en persons tendens til å bruke kognitive unngåelsesstrategier for å håndtere stressende tanker eller situasjoner. Det er et nyttig verktøy for psykologer som ønsker å forstå unngåelsesmekanismer hos pasientene sine, som ofte ses ved angstlidelser og depressive lidelser.