CDI
Kartleggingsskjema for kognitive forvrengninger
Kartleggingsskjemaet for kognitive forvrengninger undersøker de viktigste tankemønstrene det arbeides med i kognitiv atferdsterapi. Hver forvrengning kartlegges med fem ledd fordelt på ulike sammenhenger, for å skille en stabil kognitiv tendens fra en reaksjon knyttet til en bestemt situasjon. Skjemaet er utformet som et hjelpemiddel for klinisk observasjon. Det støtter utforming av hypoteser, gir retning til samtalen og hjelper med å målrette arbeidet med kognitiv restrukturering.
- Antall spørsmål
- 50 spørsmål
- Estimert tid
- 12 minutter
- Språk
- Norsk bokmål
- Originalnavn
- Cognitive Distortions Inventory
- Målgruppe
- Voksne
- Utforskende spørreskjema
- Utforskende spørreskjema
Forhåndsvisning av de 50 spørsmålene
Skåring og tolkning
Skåring
| Personalisering / skyld | 14 / 20 |
Å ta ansvar for negative hendelser som ikke fullt ut er innenfor egen kontroll.
Forekommer ofte ved: overdreven skyldfølelse, sosial angst, traumer og skjemaer om forlatthet eller avvisning.
| Rigide krav («burde» / «må») | 13 / 20 |
Å pålegge seg selv eller andre absolutte regler, noe som gir skyldfølelse eller skuffelse.
Forekommer ofte ved: perfeksjonisme, prestasjonsangst, skyldfølelse og utmattelse.
| Diskvalifisering av det positive | 12 / 20 |
Aktivt å avvise eller nedvurdere positive erfaringer, som anses som uviktige eller tilskrives tilfeldigheter.
Forekommer ofte ved: depresjon, lav selvfølelse og bedragersyndrom.
| Mentalt filter (selektiv abstraksjon) | 11 / 20 |
Å bare ta inn det negative i en situasjon og overse det positive.
Forekommer ofte ved: depresjon og angst (negativ oppmerksomhetsbias).
| Katastrofetenkning / negative forventninger | 10 / 20 |
Å forvente det verste og forstørre alvorligheten eller konsekvensene av en kommende hendelse.
Forekommer ofte ved: angstlidelser, forventningsangst, kroniske smerter og hypokondri.
| Emosjonell resonnering | 10 / 20 |
Å behandle egne følelser som bevis på virkeligheten («Jeg føler det, så da må det være sant»).
Forekommer ofte ved: angst og depresjon (transdiagnostisk mekanisme).
| Dikotom tenkning (alt eller ingenting) | 8 / 20 |
Å oppfatte situasjoner i ytterpunkter, uten nyanser eller mellomting (total suksess eller totalt nederlag).
Forekommer ofte ved: depresjon, personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og perfeksjonisme (kognitiv rigiditet).
| Overgeneralisering | 8 / 20 |
Å trekke en generell, endelig regel ut fra én enkelt negativ hendelse («alltid», «aldri»).
Forekommer ofte ved: depresjon og angstlidelser.
| Tankelesing | 3 / 20 |
Å slutte seg til hva andre tenker uten noe belegg (oftest til egen ulempe).
Forekommer ofte ved: sosial angst, relasjonsvansker, mistillit og unngåelse.
| Stempling | 3 / 20 |
Å definere seg selv eller andre med en generell, fastlåst merkelapp i stedet for ut fra en bestemt atferd.
Forekommer ofte ved: lav selvfølelse, skam, depresjon og personlighetsmønstre.
Det er foreløpig ikke fastsatt validerte kliniske eller psykometriske terskelverdier for dette skjemaet. Resultatene bør derfor betraktes som utforskende indikatorer som kan støtte den kliniske samtalen, ikke som diagnostiske funn.
Sammendrag
Svarene viser en høy forekomst av selvnedvurderende tanker, et tydelig fokus på det negative på bekostning av det som har gått bra, og en tendens til å tilskrive vanskeligheter globale personlige årsaker. Det er også en tilbøyelighet til å forutse pessimistiske scenarioer, tvile på andres oppriktighet og oppfatte andres vurderinger som ugunstige. Enkelte ledd tyder på et todelt syn på seg selv og på opplevelser, samt en sårbarhet for overdreven ansvarsfølelse og uttalt selvkritikk. Disse elementene kan peke mot skjør selvfølelse og ugunstige kognitive mønstre, som kan bidra til en vedvarende negativ oppfatning av seg selv og av situasjoner.
Hvert ledd skåres på en frekvensskala fra 0 (aldri) til 4 (svært ofte). Skåren for hver forvrengning viser hvor hyppige tankemønstrene er, og hjelper med å styre den kliniske samtalen. Jo høyere skår, desto hyppigere er den kognitive forvrengningen.
Lignende verktøy
Hva psykologer mener
Ingen vurderinger ennå. Bli den første til å vurdere dette spørreskjemaet.
Klarhet og forståelse
—Er instruksjonene og spørsmålene i testen lette å forstå for pasienter?
Klinisk relevans
—Måler testen det den skal måle, og er den nyttig i klinisk sammenheng?
Opplevd pålitelighet i resultatene
—Virker resultatene pålitelige og konsistente i tolkningen?