Depresjon: 33 spørreskjemaer og skalaer

PHQ-9 er et standardisert kartleggingsverktøy for å måle alvorlighetsgraden av depresjon. Det brukes ofte til å diagnostisere og følge depressive symptomer hos pasienter.

Kartleggingsskjemaet for kognitive forvrengninger undersøker de viktigste tankemønstrene det arbeides med i kognitiv atferdsterapi. Hver forvrengning kartlegges med fem ledd fordelt på ulike sammenhenger, for å skille en stabil kognitiv tendens fra en reaksjon knyttet til en bestemt situasjon. Skjemaet er utformet som et hjelpemiddel for klinisk observasjon. Det støtter utforming av hypoteser, gir retning til samtalen og hjelper med å målrette arbeidet med kognitiv restrukturering.

BDI er et av de mest brukte spørreskjemaene for å kartlegge depresjon i klinisk praksis og forskning. Det er utviklet for å måle alvorlighetsgraden av depressive symptomer hos voksne og ungdom, og gir et standardisert, pålitelig og vitenskapelig validert mål på hvor intense de depressive plagene er.

HADS er et instrument for å identifisere mulige tilfeller av angst og depresjon. Det er utformet for å være enkelt og raskt for pasienten å fylle ut selv, slik at helsepersonell kan oppdage vanlige emosjonelle lidelser hos innlagte og polikliniske pasienter.

SIQ-JR er et selvrapporteringsskjema som kartlegger hyppighet og intensitet av selvmordstanker hos ungdom fra 12 til 18 år. Det gjør det mulig for psykologer å avdekke forekomst og alvorlighetsgrad av selvmordstanker og støtter kliniske beslutninger om sikkerhet og oppfølging av unge pasienter.

CES-D-skalaen er et selvrapporteringsverktøy for å måle depressive symptomer i den generelle befolkningen. Den brukes særlig i epidemiologi for å identifisere risiko for depresjon.

Becks skala for selvmordstanker (BSS) er et klinisk verktøy som brukes til å vurdere alvorlighetsgraden av selvmordstanker hos personer i risiko. Det er et klinikeradministrert instrument som avdekker forekomst og intensitet av selvmordstanker, samt holdninger, atferd og intensjoner knyttet til selvmordstankene, som støtte for diagnostisering og kliniske beslutninger.

CDI-2 er et selvrapporteringsskjema som brukes til å måle alvorlighetsgraden av depressive symptomer hos barn og ungdom. Det gjør det mulig for fagfolk å oppdage, vurdere og følge opp depressive lidelser i denne gruppen og gjør det lettere å identifisere unge i risiko tidlig.

MDI-C er en selvrapporteringsskala som måler alvorlighetsgraden av depressive symptomer hos barn og ungdom. Den kartlegger ulike sider ved depresjon gjennom flere delskalaer og gir dermed en detaljert symptomprofil.

ODQ er et pasientsentrert selvrapporteringsskjema som måler emosjonell avflating hos personer med depresjon, særlig under behandling med antidepressiver. Det utforsker fire klinisk nyttige dimensjoner: generell reduksjon av følelser, reduksjon av positive følelser, emosjonell distansering og det å ikke lenger bry seg. Det hjelper psykologen med å dokumentere objektivt en vanlig plage som ofte er dårlig avgrenset mellom resterende depressive symptomer, anhedoni, apati og emosjonelle virkninger som tilskrives antidepressiver.

EPDS er et screeningverktøy for å identifisere kvinner med symptomer på postpartum depresjon. Det er viktig å merke seg at verktøyet bidrar til å identifisere symptomer, men ikke diagnostiserer klinisk depresjon.

DASS-42 er et psykometrisk selvrapporteringsinstrument for kartlegging av depresjon, angst og stress hos voksne. Det består av tre atskilte delskalaer med 14 ledd hver, noe som gir en detaljert og separat vurdering av disse tre dimensjonene ved psykiske plager.

RCADS-47 er et selvrapporteringsskjema som kartlegger symptomer på angst og depresjon hos barn og ungdom. Det måler ulike typer angstlidelser (panikklidelse, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, sosial fobi, spesifikk fobi, alvorlig depressiv lidelse) etter DSM-kriteriene, og gir dermed en detaljert klinisk oversikt over følelsesmessige lidelser hos unge.

ATQ er et selvrapporteringsverktøy som brukes til å identifisere og tallfeste hvor ofte negative automatiske tanker knyttet til depresjon forekommer. Det kartlegger kognitive skjemaer og er til støtte i diagnostikk og behandlingsoppfølging, særlig i kognitiv atferdsterapi.

Skala for grublende responser (RRS) er et selvrapporteringsverktøy som måler en persons tendens til å gruble som respons på ubehag eller depresjon, det vil si tilbøyeligheten til å rette oppmerksomheten mot egne symptomer og deres årsaker eller konsekvenser. Det gjør det mulig å vurdere grubling som en sårbarhetsfaktor ved stemningslidelser, særlig depresjon.

Hamiltons depresjonsskala (HDRS) er et klinikeradministrert kartleggingsverktøy som måler alvorlighetsgraden av depressive symptomer hos voksne. Den brukes hovedsakelig til å følge forløpet av depresjon og vurdere effekten av behandling. Skåringen krever klinisk observasjon og et strukturert intervju.

MADRS er en vurderingsskala som klinikeren bruker for å måle alvorlighetsgraden av depressive symptomer hos voksne. Den gjør det mulig å følge forløpet av en depressiv lidelse og effekten av behandlingen. Administreringen innebærer et semistrukturert intervju som gjennomføres av en fagperson.

Mini-CERTS er et kort spørreskjema som måler kognitive strategier for emosjonsregulering, med hovedvekt på grubling og kontrollorientert tenkning. Det gir en rask kartlegging av hvor utbredt repetitive tankeprosesser er, og av tilknyttede vansker med å håndtere følelser, særlig ved angstlidelser og depressive lidelser.

MCQ-30 er et selvrapporteringsskjema som kartlegger metakognitive oppfatninger, som er viktige for å forstå og behandle psykiske lidelser som angstlidelser og depressive lidelser. Det består av fem underdimensjoner som gir mulighet til å analysere ulike sider ved tanker om selve tenkningen.

Skala for dysfunksjonelle holdninger (DAS) er et selvrapporteringsskjema som kartlegger negative oppfatninger og kognitive skjemaer knyttet til depresjon etter Becks kognitive modell. Det identifiserer de rigide og urealistiske tankemønstrene som kan gjøre personer sårbare for depresjon eller for vedvarende depressive symptomer.

SBQ-R er et kort verktøy som kartlegger ulike sider ved en persons selvmordsatferd og selvmordstanker. Det dekker forløpet av selvmordstanker, kommunikasjon om selvmordshensikt og sannsynligheten for fremtidige forsøk. Det gjør det mulig å raskt identifisere personer med risiko for selvmord, både i kliniske og ikke-kliniske populasjoner.

BADS er et selvrapporteringsverktøy som måler nivået av atferdsaktivering, samt unngåelse og impulsivitet, hos personer med depresjon. Det hjelper med å følge utviklingen under behandling basert på atferdsaktivering, ved å kartlegge ulike sider ved engasjement i aktiviteter, motivasjon og atferdsvaner.

DSI-SS er en kort delskala til selvutfylling som skal oppdage og tallfeste alvorlighetsgraden av selvmordstanker hos personer med depressive symptomer. Den gir en rask vurdering av selvmordsrisiko i kliniske sammenhenger eller i forskning.

SIDAS er et kort selvrapporteringsverktøy som måler intensiteten og alvorlighetsgraden av selvmordstanker de siste 30 dagene. Det gjør det mulig raskt å identifisere personer i risiko og følge selvmordstanker over tid. Det brukes hovedsakelig i klinikk og forskning, og hjelper med å identifisere pasienter som trenger mer intensiv behandling.

SHAPS er et kort selvrapporteringsskjema om anhedoni, utviklet for å anslå evnen til å oppleve glede i vanlige hverdagssituasjoner. De 14 leddene utforsker fire brede områder: interesser og tidsfordriv, sosial samhandling, sanseopplevelser og mat og drikke. Verktøyet verdsettes for sin enkelhet, gode kliniske aksept og relative sensitivitet for endringer i aktuell tilstand, noe som gjør det nyttig for å identifisere anhedoni og følge forløpet hos pasienter med blant annet depressiv episode, bipolar lidelse, schizofreni eller andre kliniske bilder der tap av glede står sentralt.

DARS er et selvrapporteringsskjema som måler tilstandsanhedoni, det vil si den aktuelle reduksjonen i interesse, motivasjon, innsats og opplevd glede ved opplevelser som vanligvis er belønnende. Det utforsker fire klinisk nyttige områder: hobbyer, mat og drikke, sosiale aktiviteter og sanseopplevelser. Det særegne ved skjemaet er at pasienten selv navngir aktiviteter eller opplevelser som vedkommende liker, noe som øker den kliniske relevansen og begrenser den kulturelle skjevheten ved forhåndsbestemte eksempler. DARS er særlig nyttig ved kartlegging av depressive lidelser og stemningslidelser, og til å følge anhedoni over tid i klinisk praksis, i forskning eller under behandling. Profilen på deldimensjonene bidrar til å vise om svekkelsen hovedsakelig gjelder interesse, igangsetting av handling, innsats eller selve gleden.

TEPS er et kort selvrapporteringsskjema som måler den vanlige evnen til å oppleve glede langs to utfyllende dimensjoner: forventningsglede, knyttet til å se frem til en behagelig opplevelse, og opplevelsesglede, knyttet til gleden som kjennes under selve opplevelsen. Det er særlig nyttig for å kartlegge anhedoni og for å gi en mer nyansert forståelse av hedonisk fungering ved depresjon, psykotiske lidelser og andre kliniske bilder med nedsatt motivasjon, tap av interesse eller redusert glede. Den enkle strukturen gjør det egnet til klinisk og psykometrisk bruk og til oppfølging, sammen med intervju og andre symptomskalaer.

Skala for tilbøyelighet til kjedsomhet (BPS) er et selvrapporteringsverktøy som brukes til å måle en persons tilbøyelighet til å kjede seg i ulike situasjoner. Den kartlegger nivået av kronisk kjedsomhet, som kan henge sammen med ulike psykiske lidelser som depresjon eller angst. Skalaen brukes ofte i forskning og klinisk praksis for bedre å forstå årsakene til og følgene av kjedsomhet hos voksne.

EVQ kartlegger følelsen av eksistensielt tomrom, et sentralt begrep i Viktor Frankls logoterapi. Det undersøker sider ved mangel på mening, interesse eller formål i livet. Verktøyet viser i hvilken grad en person opplever mangel på retning eller mening, og gir dermed en indikasjon på eksistensielle vansker som kan kreve psykoterapeutisk behandling.

Skalaen for fremtidige hendelser (FES) er et selvrapporteringsverktøy som undersøker en persons tendens til å forutse eller forestille seg positive og negative hendelser i fremtiden. Testen brukes hovedsakelig i klinisk forskning på depresjon, optimisme og angst, for å kartlegge forventningsskjevhet med hensyn til fremtiden.

ADRS er et kartleggingsverktøy for å måle alvorlighetsgraden av depressive symptomer hos ungdom. Det brukes ofte i klinikk for å bidra til å diagnostisere og følge depresjon i denne gruppen.

DEQ er et selvrapporteringsskjema som utforsker personlighetsdimensjoner knyttet til depressiv sårbarhet, særlig mellommenneskelig avhengighet og selvkritikk. I motsetning til skalaer som retter seg mot nåværende symptomer, kartlegger det hovedsakelig subjektive opplevelser og relativt stabile fungeringsstiler forbundet med risiko for depresjon. Det brukes i klinisk psykologi, psykodynamisk praksis og forskning for å nyansere forståelsen av den depressive profilen, personlighetsfungeringen og sårbarhetsfaktorer hos ungdom og voksne.

DASS-21 er et psykologisk kartleggingsverktøy som måler nivået av depresjon, angst og stress. Det brukes til å kartlegge disse tilstandene hos voksne og brukes ofte i klinikk og forskning for å følge endringer i symptomer.