Stemningslidelser: 19 spørreskjemaer og skalaer

STAXI-2 er et selvrapporteringsverktøy som måler hvor intenst sinne oppleves i øyeblikket («sinne som tilstand») og den generelle tendensen til å oppleve sinne («sinne som trekk»), samt ulike måter sinne uttrykkes eller kontrolleres på. Det er mye brukt til å kartlegge sinne i ulike kliniske og ikke-kliniske grupper. STAXI-2 har flere delskalaer som gir en detaljert og differensiert analyse av hvordan sinne oppleves og uttrykkes.

MDQ er et screeningverktøy for å identifisere de karakteristiske symptomene på bipolare lidelser, særlig bipolar lidelse type I og II. Det kartlegger forekomsten av episoder med oppstemt, ekspansivt eller irritabelt stemningsleie med tilhørende atferd, for å styre den kliniske utredningen. Selv om det ikke fastslår en diagnose, gjør det det mulig å raskt identifisere pasienter som kan trenge videre utredning.

UPPS-skalaen for impulsiv atferd er utviklet for å kartlegge ulike sider ved impulsiv atferd. Den bygger på en flerfaktoriell modell av impulsivitet som identifiserer fire hoveddimensjoner: hastverk, manglende utholdenhet, manglende overveielse og spenningssøking. Den hjelper psykologer med å forstå bedre hvordan disse ulike impulsivitetsfaktorene kommer til uttrykk hos den enkelte.

HCL-32 er et selvrapporteringsskjema for å identifisere uttrykk for hypomani, særlig nyttig ved screening for bipolar lidelse type II. Det består av 32 ja/nei-ledd og utforsker nåværende stemningsleie, vanlige stemningsvariasjoner og episoder med økt energi eller aktivitet. Det gir informasjon om episodenes hyppighet, varighet og konsekvenser samt om reaksjonene fra omgivelsene. Verktøyet har høy diagnostisk sensitivitet og gjør det mulig å skille bipolare former fra unipolare lidelser.

BSSQ er et selvrapporteringsverktøy for screening av lidelser i det bipolare spekteret. Det hjelper med å identifisere symptomer som er forenlige med bipolar lidelse, særlig hos pasienter som ikke nødvendigvis har klassiske maniske symptomer. Det erstatter ikke en klinisk diagnose, men viser klinikeren at en grundigere kartlegging kan være aktuell.

RMS er et raskt screeningverktøy for å identifisere bipolar lidelse, særlig når det er mistanke om alvorlig depressiv lidelse. Det har som mål å gjøre det lettere å henvise pasienter til en grundigere klinisk utredning. Det er enkelt å administrere og egner seg både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

BSDS er et selvutfylt screeningverktøy for å identifisere lidelser i det bipolare spekteret. Det legger vekt på å fange opp svakere eller atypiske former for bipolare lidelser, som ofte er vanskelige å diagnostisere med andre spørreskjemaer. Testen er nyttig i klinisk praksis som innledende screeningverktøy.

HCL-32 er et selvrapporteringsverktøy for screening av hypomane symptomer hos pasienter med stemningslidelser. Det er mye brukt til å skille unipolar depressiv lidelse fra bipolar lidelse ved å identifisere episoder med oppstemthet eller uvanlig mye energi. Det gir en strukturert måte å samle subjektiv informasjon om hypomane episoder på, noe som er nyttig i differensialdiagnostikk.

BSL-23 er et kort selvrapporteringsskjema som anslår den aktuelle alvorlighetsgraden av symptomer som er typiske for borderline personlighetsforstyrrelse, de siste sju dagene. Det er avledet av BSL-95 og utforsker særlig emosjonell dysregulering, skam, tomhetsfølelse, selvnedvurdering, tanker om selvskading, visse dissosiative fenomener og frykt for å miste kontrollen. Hovedverdien klinisk ligger i å vurdere symptomintensitet og følge utviklingen under behandling, snarere enn i kategorisk diagnostikk alene. Det brukes i forskning og klinisk praksis for objektivt å måle nivået av borderlinerelatert lidelse og identifisere endringer over tid.

ASRM er et selvrapporteringsverktøy som måler alvorlighetsgraden av maniske symptomer hos personer som mistenkes å ha stemningslidelser, særlig bipolar lidelse. Det er raskt og enkelt å administrere og gir et standardisert kvantitativt mål på manisk symptomatologi de siste 7 dagene.

SHAPS er et kort selvrapporteringsskjema om anhedoni, utviklet for å anslå evnen til å oppleve glede i vanlige hverdagssituasjoner. De 14 leddene utforsker fire brede områder: interesser og tidsfordriv, sosial samhandling, sanseopplevelser og mat og drikke. Verktøyet verdsettes for sin enkelhet, gode kliniske aksept og relative sensitivitet for endringer i aktuell tilstand, noe som gjør det nyttig for å identifisere anhedoni og følge forløpet hos pasienter med blant annet depressiv episode, bipolar lidelse, schizofreni eller andre kliniske bilder der tap av glede står sentralt.

DARS er et selvrapporteringsskjema som måler tilstandsanhedoni, det vil si den aktuelle reduksjonen i interesse, motivasjon, innsats og opplevd glede ved opplevelser som vanligvis er belønnende. Det utforsker fire klinisk nyttige områder: hobbyer, mat og drikke, sosiale aktiviteter og sanseopplevelser. Det særegne ved skjemaet er at pasienten selv navngir aktiviteter eller opplevelser som vedkommende liker, noe som øker den kliniske relevansen og begrenser den kulturelle skjevheten ved forhåndsbestemte eksempler. DARS er særlig nyttig ved kartlegging av depressive lidelser og stemningslidelser, og til å følge anhedoni over tid i klinisk praksis, i forskning eller under behandling. Profilen på deldimensjonene bidrar til å vise om svekkelsen hovedsakelig gjelder interesse, igangsetting av handling, innsats eller selve gleden.

PANAS er et kort selvrapporteringsskjema som måler to relativt uavhengige dimensjoner av stemningsleie: positiv affekt og negativ affekt. Det består av 20 følelsesadjektiver og anslår intensiteten i de behagelige og ubehagelige følelsene personen har opplevd i en referanseperiode som klinikeren fastsetter (akkurat nå, i dag, den siste uken, generelt osv.). Skjemaet bidrar til å tydeliggjøre følelsesmessig tilstand, følge svingninger i stemningsleiet og supplere kartleggingen av angst, depressive symptomer eller stress.

Dette spørreskjemaet om syklotymi tilsvarer den syklotyme delskalaen i TEMPS-A. Det er et kort selvrapporteringsskjema med 21 ja/nei-ledd som identifiserer syklotymt temperament, det vil si varig ustabilitet i stemningsleie, energi, søvn, selvfølelse og emosjonell reaktivitet. I klinisk praksis gir det retning for intervjuet ved uttalt affektiv variabilitet, impulsivitet, tilbakevendende stemningssvingninger eller mistanke om mild bipolaritet bak kliniske bilder med tilbakevendende depresjon, angst eller borderlinetrekk. Hovedverdien ligger i screening og strukturering av den kliniske kartleggingen, ikke i diagnostikk alene.

OAS er en klinisk observasjonsskala som gir en objektiv vurdering av manifest aggressiv atferd hos voksne og barn, særlig innen døgnpsykiatri eller på institusjon. Den måler fire dimensjoner av aggresjon: verbal aggresjon, fysisk aggresjon mot gjenstander, fysisk aggresjon mot seg selv og fysisk aggresjon mot andre personer. Verktøyet gjør det mulig å dokumentere hver aggressiv episode etter alvorlighetsgrad, samt hvilke tiltak teamet har satt inn. Det er særlig nyttig for oppfølging over tid, risikovurdering, analyse av behandlingsrespons og standardisering av observasjoner i både klinisk praksis og forskning.

ALS er et selvrapporteringsskjema som måler affektiv labilitet, det vil si tendensen til raske og markerte stemningsendringer som er vanskelige å regulere. Det utforsker hyppigheten og intensiteten av følelsessvingninger, særlig mellom tilstander som angst, tristhet, sinne og oppstemthet. ALS brukes i klinisk praksis og forskning for å dokumentere emosjonell ustabilitet, særlig ved personlighetsforstyrrelser, visse stemningslidelser og problemer med emosjonsregulering. Det er ikke et diagnostisk verktøy i seg selv, men gir et nyttig mål på hvor alvorlig den affektive labiliteten er, og hvilken klinisk betydning den har.

BPAQ er et selvrapporteringsskjema som kartlegger disposisjonell aggresjon. Det måler fire utfyllende dimensjoner av aggresjon: fysisk aggresjon, verbal aggresjon, sinne og fiendtlighet. Verktøyet er mye brukt i klinisk psykologi, psykiatri, rettspsykiatriske sammenhenger og forskning for å dokumentere pasientens aggresjonsprofil objektivt, identifisere de mest fremtredende dimensjonene og følge endringer i løpet av behandlingen. Det vurderer atferdsmessige, emosjonelle og kognitive uttrykk for aggresjon, noe som gjør det nyttig for å utforske utagerende atferd, irritabilitet, emosjonell reaktivitet og fiendtlige holdninger.

CBQ er et screeningskjema som fylles ut av en forelder eller en nær omsorgsperson for å identifisere en profil som er forenlig med bipolar lidelse hos barn. Det utforsker 65 emosjonelle og atferdsmessige uttrykk, blant annet labilt stemningsleie, opphisselse, søvnforstyrrelser, distraherbarhet, irritabilitet, impulsivitet, aggresjon, grandiositet, risikoatferd, visse angstsymptomer og uvanlige perseptuelle opplevelser. Det brukes i klinisk praksis og forskning og bidrar til å dokumentere objektivt symptomenes alvorlighetsgrad og flere dimensjoner av funksjonsnedsettelse. Hovedverdien ligger i tidlig oppdagelse og i å gi retning for den diagnostiske utredningen.

P-YMRS er et kort spørreskjema som fylles ut av en forelder eller omsorgsperson for å identifisere og kvantifisere intensiteten i maniske symptomer hos barn og ungdom. Det utforsker blant annet oppstemt eller irritabelt stemningsleie, økt energi, redusert søvn, akselerert tale og tenkning, uvanlig tankeinnhold, aggressivitet, utseende og innsikt. I klinisk praksis brukes det hovedsakelig til screening og til å følge symptomendringer ved mistanke om bipolar lidelse hos barn eller ustabilt stemningsleie. Det er raskt å administrere, noe som gjør det nyttig i poliklinisk praksis, barnepsykiatri og forskning. Det kan ikke alene gi grunnlag for en diagnose og må alltid tolkes sammen med det kliniske intervjuet, utviklingshistorien og kontekstuell informasjon.