Psykoselidelser: 6 spørreskjemaer og skalaer

ClaCoS er et klinisk testbatteri for kartlegging av sosial kognisjon hos voksne, utviklet for å gi et objektivt bilde av de sosiale vanskene som rapporteres i psykiatrien og gi retning for behandlingen. Det kombinerer et subjektivt mål og objektive oppgaver som dekker de viktigste områdene av sosial kognisjon: emosjonsgjenkjenning, sosial persepsjon og kunnskap, mentaliseringsevne og attribusjonsstil. Det er særlig nyttig hos voksne med psykiske lidelser, spesielt schizofrenispekterlidelser og autismespekterforstyrrelse, men kan også brukes i andre kliniske sammenhenger eller i forskning. Hovedverdien ligger i at det gir en detaljert funksjonsprofil som kan brukes direkte i nevropsykologisk utredning, kognitiv remediering, psykoedukasjon og terapeutisk oppfølging.

PAM er et selvrapporteringsskjema som kartlegger tilknytningsstiler i forbindelse med psykose. Det retter seg særlig mot dimensjonene engstelig og unnvikende tilknytning hos personer med psykotiske symptomer eller en diagnostisert psykotisk lidelse. Det er nyttig for å klargjøre relasjonell dynamikk som kan påvirke psykopatologien, og for å gi retning til psykoterapeutiske tiltak.

SANS er en klinikervurdert skala som måler alvorlighetsgraden av negative symptomer ved schizofreni og, mer generelt, hos pasienter med psykotiske lidelser. Verktøyet utforsker fem kliniske områder: affektiv avflating, alogi, avolisjon eller apati, anhedoni eller asosialitet, og oppmerksomhet. Det er hovedsakelig nyttig ved førstegangskartlegging, klinisk oppfølging og forskning.

BNSS er en kort klinikervurdert skala, administrert som et semistrukturert intervju, for kartlegging av negative symptomer ved schizofreni og schizoaffektive lidelser. Den utforsker de fem områdene som nå regnes som sentrale i denne symptomatologien, nemlig anhedoni, asosialitet, avolisjon, avflatet affekt og alogi, med et tilleggsledd om fravær av normalt ubehag. Verktøyet ble utformet for å samsvare bedre med dagens forståelse av negative symptomer enn eldre skalaer, og samtidig være kort nok for klinisk praksis og forskning. Det er særlig nyttig for å måle samlet alvorlighetsgrad objektivt, skille mellom dimensjonene motivasjon-glede og emosjonelt uttrykk, følge endringer under behandling og dokumentere pasientens symptomprofil i detalj.

RSAS er et trekkbasert selvrapporteringsskjema som måler sosial anhedoni, det vil si redusert glede, interesse og engasjement i mellommenneskelige relasjoner. Skjemaet inngår i Chapmans skalaer for psykosesårbarhet og brukes hovedsakelig hos voksne for å utforske negativ schizotypi, sosial tilbaketrekning og enkelte sårbarhetsprofiler for schizofrenispekteret. I klinisk praksis hjelper det psykologen med å tydeliggjøre en varig mangel på interesse for sosial kontakt og skille den fra ren sosial hemning, sosial angst eller en depressiv tilstand, uten å erstatte det kliniske intervjuet eller diagnosen.

RPAS er et trekkbasert selvrapporteringsskjema som måler en varig reduksjon i evnen til å oppleve glede ved fysiske og sansemessige opplevelser, som spising, berøring, sex, bevegelse, lukter, lyder eller estetisk verdsetting. Det er mye brukt i klinisk psykologi og i forskning på schizotypi, schizofrenispekterlidelser og negative symptomer. Riktig/galt-formatet gir rask og selvstendig administrering, men skjemaet måler hovedsakelig en relativt stabil tendens snarere enn en øyeblikkelig følelsestilstand. Det kan være nyttig for å identifisere uttalt fysisk anhedoni, som bør tolkes med forsiktighet innenfor en bredere utredning.