Emosjonsregulering: 11 spørreskjemaer og skalaer

CERQ er et selvrapporteringsverktøy som måler de kognitive strategiene for emosjonsregulering som personer bruker etter negative eller belastende hendelser. Det identifiserer ulike måter å bearbeide følelser kognitivt på, som grubling, å sette ting i perspektiv eller katastrofetenkning, ut fra ni ulike strategier. Spørreskjemaet brukes i klinikk og forskning for å gi bedre forståelse av mekanismene bak emosjonell tilpasning.

Kartleggingsskjemaet for emosjonell kvotient (EQ-i) er et selvrapporteringsskjema som måler opplevd emosjonell og sosial kompetanse. Det utforsker særlig intrapersonlig fungering, mellommenneskelige relasjoner, tilpasningsevne, stressmestring og generelt humør. Det brukes av psykologer i klinisk arbeid, rådgivning, karriereveiledning og kartlegging av personlig fungering, og gir en strukturert profil av den opplevde emosjonelle kvotienten. Verktøyet stiller ikke alene en psykopatologisk diagnose, men er et nyttig hjelpemiddel for å forstå emosjonelle ressurser, sårbarhet i tilpasning og områder det kan arbeides med i psykologisk oppfølging.

IASC er et selvrapporteringsskjema som utforsker vansker knyttet til emosjonsregulering, identitet, mellommenneskelige relasjoner og visse mestringsmønstre som ofte er forbundet med psykiske traumer, særlig utviklingstraumer og komplekse traumer. Det hjelper psykologen med å tallfeste endringer i selvfungering som ikke alltid fanges opp av skalaer som bare retter seg mot angst, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse. Verktøyet er særlig nyttig i klinisk kartlegging av voksne med en historie med overgrep, omsorgssvikt, gjentatt viktimisering eller markerte forstyrrelser i tilknytning og emosjonell stabilitet. Tolkningen bygger på en profil av underdimensjoner heller enn på én kategorisk diagnose, noe som gjør det til et relevant instrument for screening, kasusformulering og terapeutisk oppfølging.

ERC er et spørreskjema som brukes til å kartlegge følelsesregulering og vansker med følelsesuttrykk hos barn, ut fra observasjoner gjort av foreldre eller lærere. Det omfatter to hoveddimensjoner: følelsesregulering og labilitet/negativitet. Verktøyet er nyttig for å oppdage følelsesmessige vansker tidlig og for å styre terapeutiske tiltak.

EDS er et selvrapporteringsskjema som måler emosjonell dysregulering hos voksne. Det kartlegger vansker med å identifisere, forstå, tolerere og regulere egne følelser, samt tendensen til å bli overveldet av dem eller til å reagere lite hensiktsmessig under følelsesmessig belastning. Skjemaet brukes i klinisk praksis og forskning, særlig ved traumer, borderlinesymptomer, angst, depresjon eller posttraumatisk stress, og gir et nyttig dimensjonalt anslag på hvor alvorlige vanskene med emosjonsregulering er.

IERQ er et kort selvrapporteringsskjema som måler hvordan en person bruker andre til å regulere egne følelser. Det kartlegger fire ulike interpersonlige strategier: forsterking av positiv affekt, perspektivtaking, beroligelse og sosial modellering. Verktøyet er særlig relevant for voksne i klinisk psykologi og forskning, for å utforske bruken av relasjonelle ressurser i håndteringen av følelser, spesielt i forbindelse med angst, depresjon, tilknytning og sosial fungering.

DTS er et selvrapporteringsskjema som måler opplevd toleranse for følelsesmessig ubehag, det vil si en persons evne til å tåle, vurdere og regulere negative affektive tilstander. Verktøyet kartlegger fire utfyllende dimensjoner: toleranse, oppmerksomhetsmessig oppslukthet, vurdering av ubehaget og reguleringsanstrengelser. Det er mye brukt i klinisk psykologi og forskning og bidrar til å identifisere en transdiagnostisk sårbarhet som er involvert i angstlidelser, avhengighetsatferd, vansker med emosjonsregulering og ulike former for psykisk belastning. Det stiller ingen diagnose i seg selv, men gir et nyttig referansepunkt for å vurdere emosjonell fungering og følge klinisk utvikling.

ALS er et selvrapporteringsskjema som måler affektiv labilitet, det vil si tendensen til raske og markerte stemningsendringer som er vanskelige å regulere. Det utforsker hyppigheten og intensiteten av følelsessvingninger, særlig mellom tilstander som angst, tristhet, sinne og oppstemthet. ALS brukes i klinisk praksis og forskning for å dokumentere emosjonell ustabilitet, særlig ved personlighetsforstyrrelser, visse stemningslidelser og problemer med emosjonsregulering. Det er ikke et diagnostisk verktøy i seg selv, men gir et nyttig mål på hvor alvorlig den affektive labiliteten er, og hvilken klinisk betydning den har.

ESQ er et selvrapporteringsskjema med utgangspunkt i transaksjonsanalysen, som utforsker hvordan en person bruker de viktigste jeg-tilstandene sine i hverdagen. Verktøyet skal vanligvis anslå den relative vekten av fem funksjonelle dimensjoner som ofte beskrives i transaksjonsanalyse: Kritisk forelder, Omsorgsfull forelder, Voksen, Fritt barn og Tilpasset barn. I klinisk praksis kan det hjelpe psykologen med å strukturere utforskningen av relasjonsstiler, mønstre for emosjonsregulering, vanlige reaksjoner på stress og mellommenneskelige skript. ESQ brukes hovedsakelig som et instrument for screening og klinisk refleksjon, sammen med samtalen, og ikke som et selvstendig diagnostisk verktøy.

ERS er et selvrapporteringsskjema som måler emosjonell reaktivitet, det vil si tendensen til å reagere raskt, intenst og vedvarende på følelser. Det kartlegger hovedsakelig tre klinisk nyttige dimensjoner: emosjonell sensitivitet, emosjonell intensitet eller aktivering, og hvor lenge følelsestilstander varer. Verktøyet brukes hos eldre ungdom og voksne, både i klinisk praksis og i forskning, særlig ved kartlegging av emosjonell dysregulering, stemningslidelser, selvskadende atferd og enkelte personlighetsforstyrrelser. Det er ikke en diagnostisk test i seg selv, men bidrar til å tydeliggjøre det samlede nivået av emosjonell reaktivitet og følge endringer over tid.

DERS kartlegger vansker med emosjonsregulering på flere dimensjoner, blant annet forståelse og aksept av følelser og evnen til å handle hensiktsmessig i møte med følelser. Den brukes til å identifisere emosjonelle lidelser hos voksne.