Spiseforstyrrelser: 13 spørreskjemaer og skalaer

EAT-26 er et selvrapporteringsskjema for screening av spiseforstyrrelser, med vekt på holdninger og atferd knyttet til anorexia nervosa og bulimi. Det gir en totalskår, som angir om en grundigere utredning er nødvendig, og tre delskårer (slanking, bulimi og matopptatthet, oral kontroll).

EDI-2 kartlegger holdninger, atferd og psykologiske trekk knyttet til spiseforstyrrelser. De 11 delskalaene dekker spiseatferd og kroppsbilde (slankedrift, bulimi, misnøye med kroppen) samt psykologiske dimensjoner som bidrar til å opprettholde lidelsen: utilstrekkelighet, perfeksjonisme, mellommenneskelig mistillit, interoseptiv bevissthet, modenhetsfrykt, askese, impulsregulering og sosial utrygghet.

Spørreskjema om kroppsform (BSQ-34) er et selvrapporteringsverktøy for å måle bekymring for egen oppfattet kroppsform. Det brukes ofte i klinisk kartlegging av spiseforstyrrelser og misnøye med kroppsbildet.

BULIT er et selvrapporteringsskjema for screening av bulimia nervosa. Det måler spiseatferd, holdninger og bekymringer knyttet til vektkontroll.

EDE-Q-A er en tilpasset versjon av spørreskjemaet EDE-Q, utviklet spesielt for å kartlegge hyppighet og alvorlighetsgrad av atferd og bekymringer knyttet til spiseforstyrrelser hos ungdom. Det gir en pålitelig selvvurdering av de viktigste symptomene på spiseforstyrrelser etter DSM-kriteriene, og støtter dermed screening, oppfølging av behandling og klinisk forskning hos unge.

EDE-Q er et anerkjent selvrapporteringsskjema som kartlegger psykopatologi ved spiseforstyrrelser de siste 28 dagene. Det er avledet av det kliniske intervjuet EDE og utforsker kontroll over spisingen, bekymringer knyttet til spising, kroppsfasong og vekt, samt flere sentrale atferder som overspisingsepisoder, tap av kontroll, selvfremkalt oppkast, bruk av avføringsmidler og tvangspreget trening. Det brukes mye av psykologer og spesialiserte team både i klinisk praksis og i forskning, til screening, førstegangskartlegging og oppfølging av symptomendring. Hovedverdien er at det standardiserer vurderingen av symptomenes alvorlighetsgrad og gjør det lettere å følge utviklingen over tid, uten å erstatte en fullstendig klinisk diagnose.

Yales skala for matavhengighet (YFAS) er et selvrapporteringsskjema som kartlegger symptomer på matavhengighet basert på DSM-IV-kriteriene for stoffavhengighet, anvendt på inntak av svært velsmakende mat. Det bidrar til å identifisere avhengighetspreget spiseatferd som støtte for diagnostisering og behandling av disse lidelsene i kliniske sammenhenger eller i forskning.

BES er et selvrapporteringsskjema med 16 ledd som identifiserer og kvantifiserer alvorlighetsgraden av overspisingssymptomer. Det utforsker både de atferdsmessige uttrykkene for overspisingsepisoder og de tilhørende kognitive og emosjonelle opplevelsene, som tap av kontroll, skyld, skam eller opptatthet av mat. Skjemaet ble opprinnelig utviklet for voksne med fedme og er nå mye brukt i klinisk psykologi, psykiatri, ernæring og fedmekirurgiske programmer. Hovedverdien ligger i screening for klinisk betydelig overspising, anslag av alvorlighetsgrad ved oppstart og oppfølging av utviklingen under behandling.

MAC-R er et selvrapporteringsskjema som måler de dysfunksjonelle oppfatningene og kognisjonene som er typiske for pasienter med spiseforstyrrelser, særlig anoreksi (anorexia nervosa). Det kartlegger dysfunksjonelle holdninger til tynnhet, vektkontroll og selvvurdering.

EBQ-36 er et selvrapporteringsverktøy som måler dysfunksjonelle oppfatninger om spising, blant annet positive, negative og tillatende oppfatninger knyttet til overspising. Det brukes hovedsakelig i kartlegging av spiseforstyrrelser, særlig overspisingslidelse og bulimia nervosa.

NIAS er et kort selvrapporteringsskjema som identifiserer kjernesymptomene ved unnvikende/restriktiv matinntaksforstyrrelse. Det utforsker tre vanlige kliniske bilder: kresenhet knyttet til sensoriske egenskaper, lav interesse for å spise eller dårlig appetitt, og frykt for ubehagelige konsekvenser av å spise, som kvelning, oppkast eller ubehag i fordøyelsen. Det korte formatet gjør det nyttig som førstelinjeverktøy til klinisk screening, diagnostisk veiledning, forskning og oppfølging av symptomendring.

TFEQ-51 er et selvrapporteringsskjema med 51 ledd som kartlegger tre sentrale dimensjoner ved spiseatferd: kognitiv kontroll, disinhibisjon og mottakelighet for sult. Det brukes mye innen spisepsykologi, i fedmebehandling og i forskning for å gi bedre forståelse av kontroll over spisingen, episoder med tap av kontroll og reaktivitet på indre eller ytre sultsignaler. Verktøyet bidrar til objektivt å identifisere spiseprofiler som er nyttige i psykologisk utredning, terapeutisk oppfølging og vektreduksjonsprogrammer, men er ikke i seg selv et diagnostisk instrument for spiseforstyrrelser.

FCQ-T er et flerdimensjonalt selvrapporteringsskjema som måler den vanlige tendensen til intenst sug etter mat. Det utforsker ikke bare hvor ofte suget oppstår, men også påtrengende tanker om mat, forventninger om glede eller følelsesmessig lindring, tap av kontroll, utløsere i omgivelsene, den fysiologiske komponenten og tilhørende skyldfølelse. Det er særlig nyttig i klinisk psykologi og i forskning på spiseforstyrrelser, overspising, fedme og impulsiv spiseatferd.