Interpersonlige vansker: 19 spørreskjemaer og skalaer

SSI er et selvrapporteringsverktøy som måler sosiale ferdigheter på seks områder: følelsesmessig uttrykksevne, følelsesmessig sensitivitet, følelsesmessig kontroll, sosial uttrykksevne, sosial sensitivitet og sosial kontroll. Det gjør det mulig for psykologer å vurdere personers styrker og svakheter i mellommenneskelig kommunikasjon og sosial tilpasning.

ECR-R er et verktøy for å kartlegge tilknytningsstiler i nære relasjoner ved å måle to hoveddimensjoner: angst og unngåelse.

ASQ-SF er et selvrapporteringsverktøy som måler tilknytningsstiler hos voksne, særlig den unnvikende og den engstelige dimensjonen. Det bygger på 5 delskalaer som gir et mer detaljert bilde av relasjonelle mønstre, som behov for bekreftelse eller ubehag ved intimitet. Den dimensjonale strukturen og de kliniske normene gjør det til et nyttig instrument for å utdype kasusformuleringen og styre terapeutiske tiltak rettet mot mellommenneskelige relasjoner.

ASCQ er et selvrapporteringsverktøy for å identifisere en persons tilknytningsstil på tre hoveddimensjoner: trygg, opptatt og unnvikende. Dette spørreskjemaet brukes i forskning og klinisk praksis for å utforske hvordan mellommenneskelige relasjoner oppfattes i voksen alder.

Intervjuet om tilknytningsstil (ASI) er et semistrukturert intervju for kartlegging av tilknytningsstiler hos voksne, med vekt på mellommenneskelige erfaringer og sosiale nettverk. Det gir en detaljert vurdering av tilknytningstrygghet basert på nåværende sosial samhandling, opplevd støtte og nåværende relasjoner.

AQC er et selvrapporteringsverktøy som måler aleksitymi hos barn. Det er utledet av Toronto-skalaen for aleksitymi (TAS-20), men tilpasset barn. Det kartlegger vansker med å identifisere og beskrive følelser samt ytre orientert tenkning. Dette spørreskjemaet brukes særlig i utviklingspsykologi og barnepsykiatri.

BVAQ (Bermond-Vorsts spørreskjema om aleksitymi) er et selvrapporteringsverktøy som måler graden av aleksitymi hos en person. Det kartlegger fem dimensjoner: vansker med å verbalisere følelser, vansker med å identifisere følelser, operasjonell tenkning, svak forestillingsevne og redusert følelsesmessig aktivering. Det er ment å gi en detaljert vurdering av en persons evne til å gjenkjenne og uttrykke følelsene sine.

MAQ er et selvrapporteringsskjema som måler tilknytningsstiler og tilknytningskvalitet hos enkeltpersoner, etter hovedstilene som beskrives i teorier om voksentilknytning. Det omfatter flere dimensjoner, blant annet trygg, opptatt, unnvikende og fryktsom tilknytning. Det brukes ofte både i forskning og i klinisk praksis for å kartlegge hvordan en voksen persons tilknytningsrelasjoner er.

RSQ er et selvrapporteringsskjema som kartlegger sensitivitet for avvisning i mellommenneskelige relasjoner. Det presenterer 18 hypotetiske situasjoner med betydningsfulle eller relasjonelt relevante personer (for eksempel venner, foreldre, en lærer, en kjæreste, en bekjent) og måler samtidig angst for mulig avvisning og forventning om aksept. Skjemaet ble opprinnelig utviklet for studenter og unge voksne og hjelper psykologen med å identifisere en relasjonell sårbarhet preget av engstelig forventning om avvisning, noe som er nyttig ved utforskning av tilknytningsvansker, relasjonskonflikter og enkelte blandede angst- og depresjonsplager.

SPSSE kartlegger hvor stor tillit en person har til sin evne til å håndtere ulike sosiale situasjoner effektivt. Den brukes særlig til å måle sosial mestringstro hos ungdom og unge voksne i kliniske sammenhenger eller i forskning, og bidrar til å identifisere mulige vansker i sosialt samspill.

RSQ er et selvrapporteringsskjema som kartlegger tilknytningsstiler hos voksne etter Bartholomew og Horowitz’ modell med fire kategorier. Verktøyet identifiserer trygg, opptatt, avvisende eller fryktsom stil i relasjoner til andre.

Test av relasjonsprofil (RPT) er et selvrapporteringsmål som kartlegger tre brede relasjonelle stiler hos voksne: autonomi, avhengighet og ønsket om å bli tatt hånd om. Det brukes hovedsakelig for å forstå mellommenneskelig dynamikk og bidrar til bedre å identifisere de problematiske relasjonsmønstrene som kan ligge til grunn for ulike former for psykopatologi.

IDI er et selvrapporteringsskjema som måler mellommenneskelig avhengighet, det vil si en markert tendens til å søke støtte, trygghet og bekreftelse hos andre. Det kartlegger tradisjonelt tre dimensjoner: følelsesmessig avhengighet av en annen person, manglende sosial selvtillit og hevding av autonomi. Det bidrar til å identifisere en relasjonsstil preget av behov for støtte, vansker med å fungere alene, frykt for separasjon eller liten selvsikkerhet i samspill.

ADA er en kort selvrapporteringsskala som måler uttrykk for desorganisert tilknytning hos voksne. Den utforsker særlig forvirring i tilknytningsrelasjoner, motstridende bevegelser mellom tilnærming og unngåelse, og vansker med å regulere emosjonelle opplevelser i nære relasjoner. Verktøyet er hovedsakelig nyttig i forskning og klinisk praksis for å identifisere tilknytningsvansker i intime eller viktige relasjoner, vanligvis sammen med andre spørreskjemaer og den kliniske samtalen. Det utgjør ikke en diagnose alene og erstatter ikke en grundig kartlegging som et tilknytningsintervju.

RSAS er et trekkbasert selvrapporteringsskjema som måler sosial anhedoni, det vil si redusert glede, interesse og engasjement i mellommenneskelige relasjoner. Skjemaet inngår i Chapmans skalaer for psykosesårbarhet og brukes hovedsakelig hos voksne for å utforske negativ schizotypi, sosial tilbaketrekning og enkelte sårbarhetsprofiler for schizofrenispekteret. I klinisk praksis hjelper det psykologen med å tydeliggjøre en varig mangel på interesse for sosial kontakt og skille den fra ren sosial hemning, sosial angst eller en depressiv tilstand, uten å erstatte det kliniske intervjuet eller diagnosen.

ESQ er et selvrapporteringsskjema med utgangspunkt i transaksjonsanalysen, som utforsker hvordan en person bruker de viktigste jeg-tilstandene sine i hverdagen. Verktøyet skal vanligvis anslå den relative vekten av fem funksjonelle dimensjoner som ofte beskrives i transaksjonsanalyse: Kritisk forelder, Omsorgsfull forelder, Voksen, Fritt barn og Tilpasset barn. I klinisk praksis kan det hjelpe psykologen med å strukturere utforskningen av relasjonsstiler, mønstre for emosjonsregulering, vanlige reaksjoner på stress og mellommenneskelige skript. ESQ brukes hovedsakelig som et instrument for screening og klinisk refleksjon, sammen med samtalen, og ikke som et selvstendig diagnostisk verktøy.

IIP-32 er laget for å identifisere og tallfeste klinisk relevante relasjonelle vansker hos voksne. Det utforsker plager knyttet til mellommenneskelig fungering på 8 områder i sirkumpleksmodellen, som kontroll, kulde, sosial hemning, manglende selvhevdelse eller overdreven tilpasning. I klinisk praksis hjelper det med å tallfeste pasientens relasjonsprofil, gi retning til den funksjonelle analysen, følge fremgang i psykoterapi og dokumentere endringer gjennom behandlingen. Kortheten gjør det særlig nyttig i konsultasjoner, innledende kartlegginger og gjentatt oppfølging.

SCS-R er et selvrapporteringsskjema med 20 ledd som måler den subjektive følelsen av nærhet, tilhørighet og forbindelse med den sosiale verden. Det vurderer i hvilken grad personen føler seg knyttet til andre, trygg i relasjoner og integrert i sitt sosiale miljø, og identifiserer samtidig opplevelser av avstand, isolasjon eller frakobling. Skjemaet ble opprinnelig utviklet og validert blant studenter og brukes mye i klinisk psykologi, helsepsykologi og forskning for å utforske opplevd kvalitet på sosial tilhørighet, følge endringer over tid og studere sammenhengen med ensomhet, selvfølelse, psykisk belastning eller psykososial tilpasning. Det er ikke et diagnostisk verktøy, men et dimensjonalt mål som er nyttig til klinisk screening, kartlegging før og etter intervensjon og oppfølging av beskyttende faktorer knyttet til relasjonell støtte og tilhørighetsfølelse.

Spørreskjemaet om relasjoner (RQ) er et enkelt verktøy for å kartlegge tilknytningsstiler hos voksne. Det bygger på firekategorimodellen til Bartholomew og Horowitz (trygg, opptatt, avvisende, fryktsom) og gir, i et svært kort format, en selvtypologi av tilknytning ved hjelp av ett representativt ledd for hver stil.