PTSD: 22 spørreskjemaer og skalaer

PCL-5 er et standardisert spørreskjema for å kartlegge intensiteten av symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), basert på de diagnostiske kriteriene i DSM-5. Det gir raskt et bilde av hvordan en traumatisk hendelse har påvirket personen, ved å måle fire hovedgrupper av symptomer: gjenopplevelse, unngåelse, endringer i kognisjon og stemningsleie, og hyperaktivering.

CTQ er et selvrapporteringsinstrument som retrospektivt måler hyppigheten og alvorlighetsgraden av fem hovedtyper av mishandling i barndommen: følelsesmessig mishandling, fysisk mishandling, seksuelle overgrep, følelsesmessig omsorgssvikt og fysisk omsorgssvikt. Det gir en totalskår og skårer for hver dimensjon, og inneholder også en skala for minimering/benektelse som kartlegger tendensen hos den som svarer, til å undervurdere eller benekte opplevelser av mishandling.

Barneversjonen av CTQ er et selvrapporteringsverktøy for å oppdage og tallfeste traumatiske opplevelser i barndommen, blant annet ulike former for mishandling og omsorgssvikt. Det er delt inn i flere delskalaer som kartlegger følelsesmessig mishandling, fysisk mishandling og seksuelle overgrep samt følelsesmessig og fysisk omsorgssvikt. Verktøyet brukes både klinisk og i forskning for bedre å forstå konsekvensene av tidlige traumer hos barn.

TSI-2 er et selvrapporteringsinstrument som skal kartlegge et bredt spekter av psykiske symptomer knyttet til eksponering for traumatiske hendelser. Det måler ulike dimensjoner som dissosiasjon, depresjon, angst, irritabilitet, søvnvansker og posttraumatiske symptomer. Det brukes ofte i kliniske og rettspsykologiske sammenhenger som støtte for å vurdere de psykologiske følgene av traumer.

UCLAs reaksjonsindeks for PTSD etter DSM-5 er et selvrapporteringsskjema for å identifisere og vurdere alvorlighetsgraden av posttraumatiske stressymptomer hos barn og ungdom etter én eller flere traumatiske opplevelser. Det bygger eksplisitt på DSM-5-kriteriene for posttraumatisk stresslidelse og gir et kvantitativt anslag på symptombildet, noe som gjør det til et egnet verktøy både for screening og for oppfølging i klinisk praksis og forskning.

TRAUMAQ er et verktøy for en helhetlig kartlegging av det psykotraumatiske syndromet. Det vurderer både hyppigheten og intensiteten av uttrykkene for psykisk traume, samt den traumatiske opplevelsen, inkludert de sosiale følgene. Spørreskjemaet består av 62 ledd fordelt på 10 skalaer, noe som gjør det til et grundig og stringent verktøy.

ITQ er utviklet for å kartlegge symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og kompleks posttraumatisk stresslidelse (CPTSD) etter kriteriene i ICD-11. Det fokuserer på bestemte symptomgrupper knyttet til disse diagnosene og gir en kortfattet kartlegging av traumereaksjoner.

CAPS-5 er det strukturerte gullstandardinstrumentet for vurdering av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter DSM-5-kriteriene. Det gjør det mulig å fastslå diagnosen, symptomenes alvorlighetsgrad og forløpet over tid, på grunnlag av et semistrukturert intervju utført av en opplært kliniker.

Skala for dissosiative opplevelser (DES) er et selvrapporteringsverktøy for å identifisere symptomer på dissosiasjon. Det brukes ofte i klinikk for screening av dissosiative lidelser som dissosiativ identitetslidelse. Testen dekker ulike sider ved dissosiasjon, blant annet derealisering, dissosiativ amnesi og depersonaliseringsopplevelser.

Denne skalaen brukes til å måle alvorlighetsgraden av posttraumatiske stressymptomer knyttet til livshendelser. Den brukes ofte i forskning og klinikk for å kartlegge stressreaksjoner hos personer som har opplevd traumatiske hendelser.

Kartleggingsskjema for peritraumatisk distress er et verktøy som måler den emosjonelle belastningen under en traumatisk hendelse. Det er utviklet for å kartlegge frykt, nervøsitet og andre umiddelbare emosjonelle symptomer knyttet til et traume. Det kan brukes til å forutsi senere utvikling av posttraumatiske stressrelaterte lidelser.

CPSS er et selvrapporteringsinstrument som måler alvorlighetsgraden av symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) hos barn og ungdom etter en traumatisk hendelse. Det tallfester både forekomsten og hyppigheten av symptomene og de funksjonelle konsekvensene i barnets hverdag.

CRIES er et spørreskjema for å kartlegge virkningen av traumatiske hendelser hos barn. Det er utviklet for å måle symptomer på unngåelse, intrusjon og hyperaktivering etter en traumatisk hendelse.

CPTS-RI er et selvrapporteringsskjema for screening av posttraumatiske stressymptomer og vurdering av hvor alvorlige de er, hos barn og ungdom etter en potensielt traumatisk hendelse. Det er mye brukt i arbeid med traumer hos barn og utforsker hovedsakelig gjenopplevelse, unngåelse, emosjonell nummenhet og fysiologisk hyperaktivering. Verktøyet hjelper psykologen med å tallfeste hvor sterk den kliniske belastningen er, gi retning til den diagnostiske kartleggingen og følge symptomutviklingen gjennom behandlingen. Det erstatter ikke et strukturert klinisk intervju, men er et særlig relevant hjelpemiddel til screening og oppfølging i klinisk arbeid, medisinsk-psykologiske tjenester og forskning.

PTCI er et selvrapporteringsskjema som brukes i psykotraumatologi for å identifisere og kvantifisere negative kognisjoner knyttet til en traumatisk hendelse. Det utforsker tre klinisk nyttige dimensjoner: negative kognisjoner om en selv, negative kognisjoner om verden og selvbebreidelse. Verktøyet bidrar til å nyansere kartleggingen av posttraumatisk stresslidelse, støtte kasusformuleringen og følge kognitiv endring i løpet av behandlingen, særlig i kognitive atferdsterapeutiske tilnærminger.

HTQ er et selvrapporteringsskjema utviklet for å måle eksponering for traumatiske hendelser og vurdere forekomst av posttraumatiske stressymptomer, særlig hos flyktninger og migranter. Det inneholder en liste over potensielt traumatiske hendelser og en del som kartlegger kliniske symptomer.

TSC-40 er et selvrapporteringsskjema med 40 ledd for voksne. Det brukes til å identifisere intensiteten i symptomer som ofte er knyttet til traumer opplevd i barndommen eller i voksen alder. Det utforsker seks kliniske områder: angst, depresjon, dissosiasjon, indeks for traumer etter seksuelle overgrep, seksuelle problemer og søvnforstyrrelser. Skjemaet brukes hovedsakelig i forskning og som et supplerende mål i klinisk utredning, gir en totalskår for traumerelatert belastning og er ikke i seg selv et fullstendig diagnostisk instrument for PTSD.

PDEQ er et verktøy for å måle dissosiative opplevelser under eller umiddelbart etter en traumatisk hendelse. Peritraumatisk dissosiasjon viser til fenomener der en person føler seg frakoblet virkeligheten under en stressende eller traumatisk hendelse. Symptomene kan omfatte derealisering, depersonalisering og hukommelseshull knyttet til hendelsen.

SIDES er et strukturert klinisk intervju som kartlegger de psykiske følgene av langvarige, gjentatte eller mellommenneskelige traumer, særlig de komplekse traumatiske stressbildene som historisk er beskrevet som DESNOS. Det utforsker systematisk flere områder som ofte dekkes for dårlig i vanlig PTSD-kartlegging: dysregulering av følelser og impulser, forstyrrelser i oppmerksomhet og bevissthet, endret selvoppfatning, relasjonelle vansker, somatisering og endringer i trossystemer eller mening. I klinisk praksis hjelper det psykologen med å klargjøre en kompleks traumeprofil, tallfeste funksjonspåvirkningen og gi retning til kasusformuleringen og behandlingsplanen.

DSS er en selvrapporteringsskala som måler intensiteten av depersonaliseringssymptomer hos voksne. Den utforsker opplevelser som å føle seg løsrevet fra seg selv, å føle seg som en utenforstående observatør av egne tanker eller egen kropp, subjektiv nummenhet og en følelse av at selvet er uvirkelig. I klinisk praksis brukes den hovedsakelig til å identifisere symptomer, anslå alvorlighetsgrad ved oppstart og følge endringer over tid, særlig ved dissosiative lidelser og den dissosiative undertypen av PTSD. Den erstatter ikke et klinisk intervju eller en differensialdiagnostisk vurdering, men gir et raskt og strukturert mål som er nyttig for symptomoppfølging.

TEC er et selvrapporteringsskjema for strukturert identifisering av potensielt traumatiske opplevelser gjennom livet, særlig tidlige mellommenneskelige traumer. Det utforsker ulike typer eksponering, blant annet emosjonell omsorgssvikt, emosjonell og fysisk mishandling, seksuell trakassering, seksuelle overgrep og andre betydningsfulle hendelser. Verktøyet brukes hovedsakelig i klinisk arbeid med traumer, dissosiative lidelser og stressrelaterte lidelser for å dokumentere traumehistorien, vurdere den samlede traumebelastningen og gi retning til den kliniske samtalen. Det erstatter ikke en diagnostisk kartlegging, men gir et standardisert grunnlag som er nyttig for anamnesen og kasusformuleringen.

PCL-S brukes til screening for posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det ble laget i 1993 av Weathers F.W. og medarbeidere, basert på de diagnostiske kriteriene i DSM-IV. Det er avledet av PCL-C (sivil versjon) og PCL-M (militær versjon), men retter seg mot én bestemt hendelse.