Personlighetsforstyrrelser: 9 spørreskjemaer og skalaer

SCID-II-PQ er et spørreskjema for kartlegging av personlighet, utviklet for å diagnostisere personlighetsforstyrrelser etter kriteriene i DSM-IV. Det har som mål å identifisere personlighetstrekk eller personlighetsforstyrrelser ved å vurdere en persons atferd, tanker og følelser over en lengre periode. Det kan avdekke forstyrrelser som blant annet unnvikende, avhengig, tvangspreget, borderline, antisosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

MSI-BPD er et selvrapporteringsskjema for rask screening av borderline personlighetsforstyrrelse (BPD). Det består av 10 ledd som dekker hovedkriteriene for BPD etter DSM-IV. Verktøyet gjør det mulig å identifisere personer som sannsynligvis har borderline personlighetsforstyrrelse og trenger en grundig klinisk utredning.

BPDSI er et semistrukturert intervju som kartlegger alvorlighetsgraden av symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse de siste tre månedene. Det gir et kvantitativt mål på lidelsens viktigste kliniske uttrykk etter DSM-kriteriene, noe som gjør det lettere å følge symptomendringer og vurdere effekten av behandlingen.

BPQ er et selvrapporteringsverktøy for screening av trekk knyttet til borderline personlighetsforstyrrelse. Det bygger på de diagnostiske kriteriene i DSM og gjør det mulig å utforske sentrale dimensjoner som emosjonell ustabilitet, impulsivitet, identitetsforstyrrelse og relasjonsvansker. BPQ består av ledd som pasienten svarer «sant» eller «usant» på, ut fra erfaringene sine over en periode på minst to år. Verktøyet er nyttig i klinikk for å styre diagnostisk utredning eller følge endringer i symptomer under terapeutisk oppfølging.

PDQ-4 er et selvrapporteringsskjema for screening av personlighetsforstyrrelser, utformet for klinisk bruk eller forskning. Det kartlegger de 10 personlighetsforstyrrelsene som er definert i DSM-IV, samt to tilleggskategorier, med en kategorisk tilnærming. Hver forstyrrelse er knyttet til en minimumsterskel for patologiske svar der resultatet regnes som positivt. Selv om sensitiviteten er god, særlig for borderline personlighet, er spesifisiteten begrenset, noe som betyr at det bør brukes som et første screeningverktøy. Tolkningen må alltid suppleres med en grundig klinisk utredning.

SIDP-IV er et strukturert klinisk intervju for systematisk kartlegging av personlighetsforstyrrelser etter kriteriene i DSM-IV. Det letter differensialdiagnostikken for alle de oppførte lidelsene og gir samtidig nyttige kliniske observasjonspunkter. Verktøyet brukes hovedsakelig i forskning eller i spesialisert psykopatologisk utredning.

OAS er en klinisk observasjonsskala som gir en objektiv vurdering av manifest aggressiv atferd hos voksne og barn, særlig innen døgnpsykiatri eller på institusjon. Den måler fire dimensjoner av aggresjon: verbal aggresjon, fysisk aggresjon mot gjenstander, fysisk aggresjon mot seg selv og fysisk aggresjon mot andre personer. Verktøyet gjør det mulig å dokumentere hver aggressiv episode etter alvorlighetsgrad, samt hvilke tiltak teamet har satt inn. Det er særlig nyttig for oppfølging over tid, risikovurdering, analyse av behandlingsrespons og standardisering av observasjoner i både klinisk praksis og forskning.

BPAQ er et selvrapporteringsskjema som kartlegger disposisjonell aggresjon. Det måler fire utfyllende dimensjoner av aggresjon: fysisk aggresjon, verbal aggresjon, sinne og fiendtlighet. Verktøyet er mye brukt i klinisk psykologi, psykiatri, rettspsykiatriske sammenhenger og forskning for å dokumentere pasientens aggresjonsprofil objektivt, identifisere de mest fremtredende dimensjonene og følge endringer i løpet av behandlingen. Det vurderer atferdsmessige, emosjonelle og kognitive uttrykk for aggresjon, noe som gjør det nyttig for å utforske utagerende atferd, irritabilitet, emosjonell reaktivitet og fiendtlige holdninger.

PWQ er et kort selvrapporteringsskjema med 5 ledd som måler intensiteten i bekymringer den siste måneden knyttet til ideen om at andre prøver å gjøre personen opprørt, true eller skade personen. Det er utviklet for klinisk praksis og forskning og er særlig nyttig hos voksne med klinisk paranoia, forfølgelsesforestillinger eller ikke-affektiv psykose, spesielt til screening, oppfølging av symptomendring og evaluering av effekten av en psykologisk intervensjon.