Barn: 57 spørreskjemaer og skalaer

TOMQ-36 er et observasjonsskjema for barn i alderen 6 til 9 år, som fylles ut av en voksen som kjenner barnet godt. Det utforsker ferdigheter i mentalisering (theory of mind), det vil si evnen til å forstå at andre kan ha følelser, tanker, intensjoner, oppfatninger, ønsker og synspunkter som er annerledes enn ens egne. Med utgangspunkt i hverdagssituasjoner gir det en beskrivende klinisk profil som er nyttig for å identifisere barnets styrker og sårbarheter, gi retning for intervjuet, nyansere observasjonen og følge utviklingen i løpet av oppfølgingen.

SCAS er et selvrapporteringsskjema som måler omfanget av angstsymptomer hos barn og ungdom etter DSM-IV-kriteriene. Verktøyet skiller mellom ulike angstlidelser (panikklidelse/agorafobi, separasjonsangst, sosial fobi, tvangslidelse, generalisert angst, spesifikk fobi), noe som bidrar til å styre diagnostikk og tiltak.

ADHD-RS er en standardisert vurderingsskala som måler alvorlighetsgraden av ADHD-symptomer hos barn og ungdom, basert på DSM-5-kriteriene. Den fylles vanligvis ut av en forelder eller lærer og brukes til diagnostisering, oppfølging og vurdering av effekten av tiltak.

Sjekkliste for barns atferd (CBCL) er et standardisert spørreskjema som kartlegger sosial kompetanse, adaptiv atferd og atferdsmessige og følelsesmessige vansker hos barn og ungdom. Det finnes i to standardiserte hovedversjoner: CBCL 1½–5 for små barn og CBCL 6–18 for større barn og ungdom. Én versjon fylles ut av foreldre (eller foresatte), noe som gir en vurdering fra familiens ståsted.

SDQ er et screeningverktøy for atferd som er utviklet for å kartlegge styrker og vansker hos barn og ungdom (4 til 17 år). Spørreskjemaet fylles ut av foreldre eller foresatte. Det dekker flere dimensjoner: emosjonelle symptomer, atferd, hyperaktivitet/oppmerksomhet, forhold til jevnaldrende og prososial atferd.

SCARED er et spørreskjema som fylles ut av en forelder for å screene for angstsymptomer hos barnet eller ungdommen. Forelderen vurderer barnets atferd de siste 3 månedene for å identifisere ulike angstlidelser: panikklidelse, generalisert angst, separasjonsangst, sosial fobi og angstbasert skolevegring.

MASC-2 er et standardisert selvrapporteringsskjema for å måle og forstå ulike sider ved angst hos barn og ungdom. Det omfatter flere delskalaer som kartlegger ulike dimensjoner, som sosial angst, separasjonsangst, fysisk frykt og skoleprestasjoner.

PHCSCS-2 er et selvrapporteringsverktøy som måler global selvfølelse og dimensjonene i den hos barn og ungdom. Det gir en detaljert profil av selvoppfatningen på flere områder, noe som gjør det nyttig til screening, planlegging av tiltak og psykologisk forskning.

Gordons oppmerksomhetstest (GDS) er en test som kartlegger vedvarende oppmerksomhet og impulskontroll hos barn og ungdom, og den brukes også med voksne. Den gir objektive mål til bruk i diagnostisering av ADHD og andre oppmerksomhetsvansker. Systemet samler inn data om omisjonsfeil, kommisjonsfeil og reaksjonstid.

Barneversjonen av CTQ er et selvrapporteringsverktøy for å oppdage og tallfeste traumatiske opplevelser i barndommen, blant annet ulike former for mishandling og omsorgssvikt. Det er delt inn i flere delskalaer som kartlegger følelsesmessig mishandling, fysisk mishandling og seksuelle overgrep samt følelsesmessig og fysisk omsorgssvikt. Verktøyet brukes både klinisk og i forskning for bedre å forstå konsekvensene av tidlige traumer hos barn.

ECI-4 er et spørreskjema som samler inn informasjon fra foreldre eller barnehagepersonale om atferden til små barn (3 til 6 år) med hensyn til ulike psykiske lidelser etter DSM-IV-kriteriene. Det gir rask screening for symptomer knyttet til atferdsforstyrrelser, angstlidelser, autismespekterforstyrrelser, stemningslidelser og andre tilstander med tidlig debut.

Sensorisk profil 2 er et sett med spørreskjemaer som kartlegger hvordan barn bearbeider og reagerer på sanseinntrykk i hverdagen. SP2 brukes hovedsakelig til å identifisere sensoriske forskjeller som kan påvirke atferd, læring eller deltakelse, og gjør det mulig å utarbeide en detaljert sensorisk profil basert på observasjoner fra personer som står barnet nær.

Skala for familiemiljø (FES) kartlegger familiemedlemmenes oppfatning av familieklimaet og familiens fungering på ulike dimensjoner, blant annet samhold, uttrykksfullhet og konflikt. Den er hovedsakelig ment som grunnlag for kliniske tiltak og som støtte for forskning innen familiepsykologi.

DECA er et standardisert verktøy for å kartlegge motstandskraft og sosioemosjonelle behov hos små barn fra 2 til 5 år. Det brukes hovedsakelig av psykologer, pedagoger eller fagpersoner innen småbarnsfeltet og har som mål å identifisere barnets indre og ytre ressurser for å fremme sosial og skolefaglig mestring, samtidig som mulige emosjonelle eller atferdsmessige vansker oppdages.

CDI-2 er et selvrapporteringsskjema som brukes til å måle alvorlighetsgraden av depressive symptomer hos barn og ungdom. Det gjør det mulig for fagfolk å oppdage, vurdere og følge opp depressive lidelser i denne gruppen og gjør det lettere å identifisere unge i risiko tidlig.

BRIEF er et observatørskjema for foreldre og lærere som identifiserer vansker med eksekutive funksjoner i hverdagen hos barn og ungdom i alderen 5 til 17 år. Det utforsker hemning, fleksibilitet, emosjonell kontroll, igangsetting, arbeidsminne, planlegging, organisering av materiell og overvåking, for å dokumentere objektivt de funksjonelle konsekvensene av oppmerksomhetsvansker, lærevansker, nevroutviklingsforstyrrelser eller enkelte nevrologiske tilstander. I klinisk praksis er det et nyttig supplement til en nevropsykologisk utredning, ved at det gir et økologisk bilde av hvordan barnet fungerer hjemme og på skolen.

UCLAs reaksjonsindeks for PTSD etter DSM-5 er et selvrapporteringsskjema for å identifisere og vurdere alvorlighetsgraden av posttraumatiske stressymptomer hos barn og ungdom etter én eller flere traumatiske opplevelser. Det bygger eksplisitt på DSM-5-kriteriene for posttraumatisk stresslidelse og gir et kvantitativt anslag på symptombildet, noe som gjør det til et egnet verktøy både for screening og for oppfølging i klinisk praksis og forskning.

ToMI (kartleggingsskjema for teori om sinnet) er et atferdsbasert kartleggingsverktøy som måler barnets forståelse av egne og andres mentale tilstander (oppfatninger, intensjoner, følelser, ønsker). Verktøyet fylles ut av en forelder eller en annen viktig voksen og har som mål å kartlegge barnets ferdigheter i teori om sinnet, ofte i forbindelse med screening for eller oppfølging av nevroutviklingsforstyrrelser som autismespekterforstyrrelse.

SSIS er en skala som brukes til å kartlegge sosiale ferdigheter, atferdsvansker og skolefaglige prestasjoner hos barn og ungdom i skolesammenheng. Den gir en flerdimensjonal tilnærming gjennom spørreskjemaer til lærere, foreldre og elever, og dermed et helhetlig bilde av unges sosiale samspill og ferdigheter. Verktøyet brukes til å stille diagnose, planlegge tiltak og følge utviklingen over tid.

I språkversjonen er CDI et foreldreskjema for screening av muntlig språkutvikling hos barn fra 15 måneder til 5 år og 11 måneder. Det vurderer to kjernedimensjoner, ekspressivt språk og språkforståelse, ved hjelp av ledd ordnet etter utviklingsforløp. Verktøyet gjør det mulig å anslå en språklig utviklingsalder, oppdage en mulig forsinkelse tidlig og gi retning for den kliniske beslutningen om videre utredning når profilen ligger under det som forventes for alderen. Det er særlig nyttig i utviklingspsykologi, barnemedisin, konsultasjoner for småbarn og screening for språkvansker, fordi det er raskt, enkelt å administrere og bygger på foreldrenes observasjoner i hverdagen.

Conners skala for tidlig barndom (EC) er et kartleggingsinstrument som måler ulike sider ved utvikling og atferd hos små barn, hovedsakelig mellom 2 og 6 år. Det bidrar til å identifisere atferdsmessige og følelsesmessige vansker og tidlige tegn på utviklingsforstyrrelser. Det finnes versjoner for foreldre og lærere, slik at man får et helhetlig bilde av hvordan barnet fungerer i ulike miljøer.

Vanderbilts diagnostiske vurderingsskala for ADHD (VADRS) er et strukturert spørreskjema som hovedsakelig brukes i skole og klinikk for å kartlegge symptomer på ADHD hos barn og ungdom etter DSM-kriteriene. Det kan også screene for andre samtidige lidelser (opposisjonell atferd, angst, depresjon). Det finnes en foreldreversjon og en lærerversjon.

SNAP-IV er en atferdsskala som hovedsakelig brukes til å screene for ADHD og opposisjonell atferdsforstyrrelse hos barn. Den samler inn informasjon fra lærere og foreldre om hyppighet og alvorlighetsgrad av symptomer knyttet til ADHD og andre atferdsforstyrrelser.

CY-BOCS er en semistrukturert klinisk intervjuskala for kartlegging av alvorlighetsgrad og typer av tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og ungdom. Den gjør det mulig å måle symptomendring før og etter behandling, med et tydelig skille mellom hyppighet, intensitet, funksjonspåvirkning og motstand.

RCADS-47 er et selvrapporteringsskjema som kartlegger symptomer på angst og depresjon hos barn og ungdom. Det måler ulike typer angstlidelser (panikklidelse, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, sosial fobi, spesifikk fobi, alvorlig depressiv lidelse) etter DSM-kriteriene, og gir dermed en detaljert klinisk oversikt over følelsesmessige lidelser hos unge.

Barkleys spørreskjema om situasjoner på skolen (BSSQ) er et atferdsbasert kartleggingsverktøy som måler hvor ofte og hvor alvorlige atferdsvansker barn har i ulike skolesituasjoner. Spørreskjemaet er hovedsakelig ment for å samle inn læreres observasjoner av vansker med oppmerksomhet, impulsivitet og opposisjonell atferd, og bidrar til å dokumentere ADHD-diagnosen og tilknyttede atferdsforstyrrelser i skolesammenheng.

PARS er et kartleggingsverktøy for fagfolk som måler symptomer på ADHD hos førskolebarn, basert på observasjoner og rapporter fra foreldre eller lærere.

Barkleys spørreskjema om situasjoner hjemme er en selvrapporteringsskala som samler inn informasjon fra foreldre om hvor ofte og hvor alvorlig barnets atferdsvansker er i ulike situasjoner hjemme. Det er et av verktøyene som anbefales for å kartlegge atferdsforstyrrelser, særlig ADHD, og gjør det mulig å se hvordan atferden varierer mellom ulike situasjoner i hjemmet.

Kartleggingsskjema for skoleutbrenthet (SBI) er et selvrapporteringsskjema som kartlegger hvor utbrente elever føler seg i forbindelse med skolesituasjonen. Det måler spesifikt symptomer på utmattelse, kynisme overfor skolen og følelse av inkompetanse, tilpasset skolekonteksten. Det gjør det mulig for psykologer å identifisere elever med høyt skolestress, slik at forebyggende tiltak mot skoleutbrenthet kan målrettes.

AQ-Child er et screeningskjema som fylles ut av en forelder eller omsorgsperson for å anslå intensiteten i autistiske trekk hos barn i alderen 4 til 11 år. Det består av 50 ledd som utforsker sosiale ferdigheter, oppmerksomhetsskifte, oppmerksomhet på detaljer, kommunikasjon og forestillingsevne. Verktøyet er hovedsakelig nyttig til klinisk screening, henvisning til spesialisert utredning og forskning, særlig når målet er å dokumentere objektivt atferd som er forenlig med autismespekterforstyrrelse. Det bidrar til å strukturere foreldrenes observasjon, men erstatter ikke en fullstendig klinisk diagnose.

Rathus’ skala for selvhevdelse hos ungdom (RASA) er et selvrapporteringsverktøy som måler nivået av selvhevdelse hos ungdom. Det bidrar til å identifisere vansker med å uttrykke meninger og behov eller med å hevde egne rettigheter i ulike sosiale situasjoner. Skåren hjelper psykologer med å målrette tiltak og vurdere framgang under terapeutisk oppfølging.

ERC er et spørreskjema som brukes til å kartlegge følelsesregulering og vansker med følelsesuttrykk hos barn, ut fra observasjoner gjort av foreldre eller lærere. Det omfatter to hoveddimensjoner: følelsesregulering og labilitet/negativitet. Verktøyet er nyttig for å oppdage følelsesmessige vansker tidlig og for å styre terapeutiske tiltak.

CPSS er et selvrapporteringsinstrument som måler alvorlighetsgraden av symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) hos barn og ungdom etter en traumatisk hendelse. Det tallfester både forekomsten og hyppigheten av symptomene og de funksjonelle konsekvensene i barnets hverdag.

ASSQ er et screeningverktøy for å identifisere trekk ved autismespekterforstyrrelse (ASF) hos barn og ungdom. Det fylles vanligvis ut av foreldre eller lærere som kjenner barnet godt. Det bidrar til å oppdage tidlige tegn som tyder på ASF, som grunnlag for henvisning til en helhetlig utredning.

Tilknytningsintervjuet for barn (CAI) er et semistrukturert intervju for kartlegging av tilknytningsmønstre hos barn fra 7 til 15 år. Det fanger opp barnets forestillinger om tilknytningsrelasjonene sine gjennom fortellinger og svar på spørsmål om situasjoner som handler om nærhet, atskillelse og trøst fra foreldrefigurer.

IPPA-R er et selvrapporteringsskjema som kartlegger hvordan ungdom opplever kvaliteten på tilknytningen til foreldre og jevnaldrende. Det måler dimensjoner som tillit, kommunikasjon og fremmedgjøring. Verktøyet viser hvordan unge selv ser på kvaliteten i sine mellommenneskelige relasjoner, noe som er nyttig i klinisk utredning eller i forskning på sosioemosjonell utvikling.

Førskoleversjonen av SWAN-skalaen (Strengths and Weaknesses of ADHD Symptoms and Normal behavior Rating Scale) er et observasjonsverktøy som fylles ut av voksne i barnets omgivelser (lærere, foreldre) for å kartlegge spekteret av atferd knyttet til oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet, fra problematisk til optimal fungering, hos små barn i førskolealder. Det gir et mer nyansert bilde av ADHD-symptomer ved å ta med både styrker og vansker.

ASIC er et selvrapporteringsskjema som måler angstsensitivitet hos barn. Det identifiserer intensiteten av frykten for kroppslige fornemmelser knyttet til angst, noe som er nyttig for diagnostisering, behandlingsplanlegging eller vurdering av framgang under behandling.

Test med merkelige historier (SST) er et klinisk kartleggingsverktøy som måler forståelsen av avanserte mentale tilstander, som intensjoner, antakelser eller følelser, hos barn og voksne. Det brukes hovedsakelig til å kartlegge mentaliseringsevne (theory of mind), særlig i grupper med autismespekterforstyrrelse (ASF) eller sosiale utviklingsforstyrrelser. Testen består i å fortelle korte historier der deltakeren blir bedt om å forstå situasjoner som krever at man slutter seg til hva en person tenker eller føler.

EQ-SQ for barn er et observatørskjema, vanligvis utfylt av en forelder, som vurderer to dimensjoner av kognitiv stil beskrevet i teorien om empatisering og systematisering hos barn i alderen 4 til 11 år: empati, det vil si evnen til å identifisere og forstå andres mentale og emosjonelle tilstander og svare hensiktsmessig på dem, og systematisering, det vil si interesse for regelmessigheter, regler, kategorier og hvordan systemer fungerer. Verktøyet består av 55 ledd som blander de to dimensjonene for å begrense svarskjevheter. Det brukes hovedsakelig i forskning og som et supplerende klinisk mål på den sosiokognitive profilen, særlig ved utforskning av utviklingsmessige særtrekk og nevroutviklingsforstyrrelser, blant annet autisme.

ADHD-RS-IV-P er en observatørskala for screening og kvantifisering av ADHD-symptomer hos førskolebarn, vanligvis mellom 3 og 5 år. Den dekker de 18 symptomene i DSM-IV, formulert med eksempler som er bedre tilpasset hverdagen til små barn, for å gjøre observasjonene fra foreldre og lærere mer klinisk relevante. Verktøyet gir separate anslag for uoppmerksomhet og hyperaktivitet-impulsivitet, samt en totalskår for alvorlighetsgrad. Det er nyttig i poliklinisk praksis, barnepsykiatri, utviklingspsykologi og oppfølging av tiltak, særlig for å sammenligne hvordan symptomene kommer til uttrykk i ulike miljøer. Hovedfordelene er enkel administrering, god aksept og tilgjengelige standardiseringsdata for førskolealder. Det er et screeningverktøy og en støtte i den kliniske vurderingen, og er ikke tilstrekkelig alene til å stille en diagnose.

Paykels selvmordsskala, ungdomsversjon (PSS-A), er et raskt selvrapporteringsverktøy som skal avdekke forekomst og alvorlighetsgrad av selvmordstanker og tilknyttet atferd hos ungdom. Spørreskjemaet brukes ofte under psykologisk oppfølging eller i skolesammenheng for raskt å identifisere unge i risiko og styre tiltak.

CRIES er et spørreskjema for å kartlegge virkningen av traumatiske hendelser hos barn. Det er utviklet for å måle symptomer på unngåelse, intrusjon og hyperaktivering etter en traumatisk hendelse.

K-SADS-PL er et semistrukturert diagnostisk intervju for kartlegging av nåværende og tidligere psykopatologiske episoder hos barn og ungdom, som kombinerer informasjon fra den unge, foreldre og klinisk observasjon. Kjernen er et screeningintervju som dekker 82 symptomer på 20 diagnostiske områder, og deretter administreres tilleggsmoduler ut fra positive svar. Verktøyet er særlig nyttig for å utrede stemningslidelser, angstlidelser, psykotiske lidelser, atferdsforstyrrelser og oppmerksomhetsvansker, samt flere andre psykiske lidelser hos barn og ungdom.

CPTS-RI er et selvrapporteringsskjema for screening av posttraumatiske stressymptomer og vurdering av hvor alvorlige de er, hos barn og ungdom etter en potensielt traumatisk hendelse. Det er mye brukt i arbeid med traumer hos barn og utforsker hovedsakelig gjenopplevelse, unngåelse, emosjonell nummenhet og fysiologisk hyperaktivering. Verktøyet hjelper psykologen med å tallfeste hvor sterk den kliniske belastningen er, gi retning til den diagnostiske kartleggingen og følge symptomutviklingen gjennom behandlingen. Det erstatter ikke et strukturert klinisk intervju, men er et særlig relevant hjelpemiddel til screening og oppfølging i klinisk arbeid, medisinsk-psykologiske tjenester og forskning.

CABI er et observatørskjema som fylles ut av foreldre for å identifisere og kvantifisere et bredt spekter av emosjonelle, atferdsmessige og funksjonelle vansker hos barn og ungdom. Foreldreversjonen 2.0 dekker 11 områder som kan brukes samlet eller hver for seg: tregt kognitivt tempo, angst, depresjon, uoppmerksomhet, hyperaktivitet-impulsivitet, opposisjonell atferdsforstyrrelse, begrensede prososiale følelser, sosial funksjonsnedsettelse, avvisning fra jevnaldrende, sosial tilbaketrekning og skolefaglig funksjonsnedsettelse. Det modulære formatet, de presise svarankrene og den korte administreringstiden gjør det til et nyttig verktøy for klinisk screening, førstegangskartlegging og oppfølging av utvikling.

Billedskala for opplevd kompetanse og sosial aksept hos små barn (PSPCSA-Harter) er utviklet for å kartlegge, ved hjelp av bilder, opplevelsen av kompetanse og sosial aksept hos barn fra 4 til 7 år. Barnet får se to illustrerte situasjoner og velger den som ligner mest på det selv. Testen brukes hovedsakelig til å kartlegge sosioemosjonell utvikling i klinikk eller skole.

EMBU-C er et selvrapporteringsskjema for barn som utforsker hvordan de opplever foreldrenes oppdragelsesholdninger. Det måler fire kjernedimensjoner av opplevd foreldrestil separat for far og for mor: emosjonell varme, avvisning, kontrollforsøk eller overbeskyttelse, og favorisering av barnet. Verktøyet brukes hovedsakelig i klinisk psykologi og forskning for å dokumentere barnets relasjonelle opplevelse, gi bedre forståelse av sammenhengene mellom opplevd foreldrepraksis og emosjonelle symptomer eller atferdssymptomer, og berike kartleggingen av familiekonteksten.

SADRS er et kort verktøy for daglig oppfølging av separasjonsangst hos barn og ungdom. Det skal tallfeste, dag for dag, hvor sterke angstuttrykkene er når barnet er borte fra tilknytningspersoner, og hvordan de virker inn i vanlige situasjoner som skole, leggetid, det å være alene eller uventede atskillelser. I klinisk praksis er det hovedsakelig nyttig til symptomoppfølging, identifisering av utløsende faktorer, vurdering av behandlingsrespons og objektiv dokumentasjon av fremgang mellom timene, særlig i kognitiv atferdsterapi. Det bør først og fremst betraktes som en skala for daglig oppfølging av alvorlighetsgrad og ikke som et selvstendig diagnostisk instrument.

SDSC for alderen 4 til 16 år er et screeningskjema for søvnforstyrrelser hos barn og ungdom, som fylles ut av en forelder eller omsorgsperson ut fra observasjoner de siste seks månedene. Den validerte franske versjonen har 25 ledd og utforsker fem klinisk nyttige dimensjoner: insomni, parasomnier, pustevansker om natten, ikke-gjenopprettende søvn og uttalt søvnighet på dagtid. Verktøyet er særlig relevant i psykologi, barnepsykiatri og barnemedisinske konsultasjoner, og for å identifisere vansker knyttet til nevroutviklingsforstyrrelser og til emosjonelle, oppmerksomhetsmessige eller atferdsmessige vansker.

Trygghetsskalaen, utviklet av Kerns og medarbeidere, er et selvrapporteringsskjema som måler hvor trygg tilknytning barnet opplever til moren sin. Den brukes hovedsakelig i forskning for å kartlegge individuelle forskjeller i trygg tilknytning hos barn mellom 8 og 12 år. Dette spørreskjemaet bidrar til å identifisere hvordan barnet oppfatter morens støtte, tilgjengelighet og pålitelighet.

ADRS er et kartleggingsverktøy for å måle alvorlighetsgraden av depressive symptomer hos ungdom. Det brukes ofte i klinikk for å bidra til å diagnostisere og følge depresjon i denne gruppen.

AQS er en metode for å kartlegge tilknytning hos små barn basert på observasjon av atferden deres i naturlige omgivelser, oftest hjemme. Den bygger på at en opplært observatør sorterer 90 atferdsbeskrivelser, noen ganger supplert av en forelder som kjenner barnet godt. Verktøyet skal hovedsakelig anslå tilknytningstrygghet ut fra atferd i hverdagen, som nærhetssøking, utforsking, emosjonsregulering og måten barnet bruker tilknytningspersonen som trygg base på.

CBQ er et screeningskjema som fylles ut av en forelder eller en nær omsorgsperson for å identifisere en profil som er forenlig med bipolar lidelse hos barn. Det utforsker 65 emosjonelle og atferdsmessige uttrykk, blant annet labilt stemningsleie, opphisselse, søvnforstyrrelser, distraherbarhet, irritabilitet, impulsivitet, aggresjon, grandiositet, risikoatferd, visse angstsymptomer og uvanlige perseptuelle opplevelser. Det brukes i klinisk praksis og forskning og bidrar til å dokumentere objektivt symptomenes alvorlighetsgrad og flere dimensjoner av funksjonsnedsettelse. Hovedverdien ligger i tidlig oppdagelse og i å gi retning for den diagnostiske utredningen.

ECAP er en selvrapporteringsskala for barn og ungdom i alderen 8 til 17 år, som brukes til å identifisere frykt og fobisk angst. Den kartlegger både den samlede intensiteten i frykten og hvordan den påvirker atferden, særlig gjennom unngåelse av bestemte situasjoner. Verktøyet gir en totalskår og flere klinisk nyttige dimensjoner: fobisk unngåelse, selvbilde og mestringsfølelse, samspill med jevnaldrende, og frykt for farer som truer barnets eller foreldrenes fysiske integritet. I praksis kan ECAP hjelpe psykologen med å tydeliggjøre angstuttrykk, finne sårbare områder og gi retning for den kliniske utredningen eller den terapeutiske oppfølgingen.

Kartleggingsskjemaet for tidlige skjemaer hos barn (ISPE) er et psykometrisk verktøy utviklet av Stéphane Rusinek og Marc Hautekeete. Det er tilpasset fra Jeffrey Youngs arbeid med tidlige maladaptive skjemaer hos voksne og skal identifisere de dype kognitive strukturene som dannes i barndommen som svar på udekkede emosjonelle behov.

CP QOL-Child er et spørreskjema spesifikt for cerebral parese som kartlegger barnets opplevde livskvalitet. I motsetning til mål som bare retter seg mot funksjonsbegrensninger, utforsker det barnets subjektive opplevelse på flere klinisk relevante områder, blant annet sosialt velvære, følelser, selvbilde, deltakelse, smerte, opplevelsen av daglig fungering og omsorgsmiljøet. Verktøyet er særlig nyttig for psykologer, barnenevrologer, rehabiliteringsteam og forskere som ønsker å dokumentere den samlede betydningen av cerebral parese i barnets liv, følge endringer over tid og gi retning til individuelt tilpassede tiltak. CP QOL-Child finnes i en selvrapporteringsversjon og en versjon for foreldre; versjonen som brukes her, er selvrapporteringen for barn, som brukes når barnets forståelse og kommunikasjonsevner gjør det mulig.