Angst: 47 spørreskjemaer og skalaer

ASTA-20 er et verktøy for å måle tilstandsangst (reaktiv og situasjonsbestemt) og trekkangst (en stabil disposisjon) hver for seg. Det utforsker ulike sider ved angstopplevelsen, som fysiologisk aktivering, emosjonell spenning, trusselpersepsjon, negativ forventning, reguleringsvansker og sårbarhet for usikkerhet, og gir dermed en differensiert analyse av aktuelle uttrykk og vanemessig angstfunksjon.

Dette verktøyet ble utviklet for å måle intensiteten og hyppigheten av bekymring. Det ble laget av Meyer, Miller, Metzger og Borkovec i 1990 og brukes mye til å identifisere overdreven bekymring, som er typisk for angstlidelser, særlig generalisert angstlidelse.

GAD-7 er et screeningverktøy for å vurdere alvorlighetsgraden av generalisert angstlidelse hos voksne. Det måler hvor ofte angstsymptomer har forekommet de siste to ukene.

Kartleggingsskjemaet for kognitive forvrengninger undersøker de viktigste tankemønstrene det arbeides med i kognitiv atferdsterapi. Hver forvrengning kartlegges med fem ledd fordelt på ulike sammenhenger, for å skille en stabil kognitiv tendens fra en reaksjon knyttet til en bestemt situasjon. Skjemaet er utformet som et hjelpemiddel for klinisk observasjon. Det støtter utforming av hypoteser, gir retning til samtalen og hjelper med å målrette arbeidet med kognitiv restrukturering.

SCAS er et selvrapporteringsskjema som måler omfanget av angstsymptomer hos barn og ungdom etter DSM-IV-kriteriene. Verktøyet skiller mellom ulike angstlidelser (panikklidelse/agorafobi, separasjonsangst, sosial fobi, tvangslidelse, generalisert angst, spesifikk fobi), noe som bidrar til å styre diagnostikk og tiltak.

HADS er et instrument for å identifisere mulige tilfeller av angst og depresjon. Det er utformet for å være enkelt og raskt for pasienten å fylle ut selv, slik at helsepersonell kan oppdage vanlige emosjonelle lidelser hos innlagte og polikliniske pasienter.

SCARED er et spørreskjema som fylles ut av en forelder for å screene for angstsymptomer hos barnet eller ungdommen. Forelderen vurderer barnets atferd de siste 3 månedene for å identifisere ulike angstlidelser: panikklidelse, generalisert angst, separasjonsangst, sosial fobi og angstbasert skolevegring.

BAI er et selvrapporteringsskjema som måler alvorlighetsgraden av angst hos voksne. Det brukes ofte i klinisk praksis for å vurdere hvordan angsten endrer seg over tid eller hvor effektivt et tiltak er. Det skiller angst fra depresjon ved i hovedsak å rette oppmerksomheten mot somatiske og subjektive angstsymptomer.

STAI er et veletablert verktøy for å kartlegge angstnivå, som skiller mellom forbigående angst knyttet til den aktuelle situasjonen (tilstandsangst) og mer generell, kronisk angst (trekkangst). Testen brukes mye i klinisk praksis for å diagnostisere angstlidelser og i forskning for å studere virkningene av angst.

MASC-2 er et standardisert selvrapporteringsskjema for å måle og forstå ulike sider ved angst hos barn og ungdom. Det omfatter flere delskalaer som kartlegger ulike dimensjoner, som sosial angst, separasjonsangst, fysisk frykt og skoleprestasjoner.

ECI-4 er et spørreskjema som samler inn informasjon fra foreldre eller barnehagepersonale om atferden til små barn (3 til 6 år) med hensyn til ulike psykiske lidelser etter DSM-IV-kriteriene. Det gir rask screening for symptomer knyttet til atferdsforstyrrelser, angstlidelser, autismespekterforstyrrelser, stemningslidelser og andre tilstander med tidlig debut.

R-CMAS (revidert skala for manifest angst hos barn) er en test for kartlegging av angst hos barn og ungdom fra 6 til 19 år. Den består av 37 enkle spørsmål og bidrar til å identifisere nivået av manifest angst på tre områder: fysiologisk angst, bekymring og konsentrasjon. Verktøyet er enkelt å administrere og gjør det mulig å kartlegge angstsymptomer raskt, slik at du kan tilpasse tiltakene bedre.

Skala for smertekatastrofering er et verktøy for å kartlegge i hvilken grad en person katastrofetenker om smertene sine. Den kartlegger tre hoveddimensjoner: grubling, forstørring og hjelpeløshet. Det er et relevant verktøy for å forstå den psykologiske virkningen av kroniske smerter hos pasienter.

ADIS-5 er et referanseverktøy i form av et semistrukturert diagnostisk intervju som psykologer og andre klinikere bruker for å kartlegge angstlidelser og beslektede lidelser etter DSM-5-kriteriene. Det gir grundig utforskning av symptomer, differensialdiagnoser, komorbiditet, unngåelse, subjektivt ubehag og funksjonspåvirkning. Verktøyet er mye brukt i spesialisert klinisk praksis og forskning og hjelper med å stille pålitelige diagnoser, prioritere kliniske problemer og gi retning til behandlingsvalg. Den modulære oppbygningen gjør det mulig å tilpasse administreringen til symptomene som foreligger, noe som gjør det til et særlig relevant instrument for helhetlig kartlegging av angstlidelser hos voksne.

Dette spørreskjemaet er utviklet for å kartlegge sosial angst og unngåelse i ulike sosiale situasjoner. Det ble utviklet av psykiater Michael Liebowitz for å bidra til å diagnostisere sosial angstlidelse og vurdere alvorlighetsgraden. Verktøyet gjør det mulig for klinikere å måle både angst og unngåelsesatferd, og bidrar dermed til å styre behandlingsvalg og følge pasientens utvikling over tid.

DASS-42 er et psykometrisk selvrapporteringsinstrument for kartlegging av depresjon, angst og stress hos voksne. Det består av tre atskilte delskalaer med 14 ledd hver, noe som gir en detaljert og separat vurdering av disse tre dimensjonene ved psykiske plager.

RCADS-47 er et selvrapporteringsskjema som kartlegger symptomer på angst og depresjon hos barn og ungdom. Det måler ulike typer angstlidelser (panikklidelse, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, sosial fobi, spesifikk fobi, alvorlig depressiv lidelse) etter DSM-kriteriene, og gir dermed en detaljert klinisk oversikt over følelsesmessige lidelser hos unge.

SPIN er et selvrapporteringsverktøy for screening og vurdering av alvorlighetsgraden av symptomer på sosial fobi (sosial angstlidelse). Det gir klinikere et standardisert mål til diagnostisering, oppfølging og vurdering av effekten av terapeutiske tiltak.

Skala for intoleranse for usikkerhet (IUS) er et psykometrisk verktøy for å måle en persons vansker med å tolerere usikkerhet, det vil si manglende evne til å akseptere at fremtidige hendelser kan være uforutsigbare eller tvetydige.

Hamiltons angstskala (HAM-A) er et semistrukturert intervju som brukes til å kartlegge alvorlighetsgraden av angst hos voksne pasienter. Den administreres hovedsakelig av en kliniker og gjør det mulig å skille mellom psykiske og somatiske angstsymptomer. Den brukes både i klinisk oppfølging og i forskning for å vurdere effekten av behandlingstiltak.

Mini-CERTS er et kort spørreskjema som måler kognitive strategier for emosjonsregulering, med hovedvekt på grubling og kontrollorientert tenkning. Det gir en rask kartlegging av hvor utbredt repetitive tankeprosesser er, og av tilknyttede vansker med å håndtere følelser, særlig ved angstlidelser og depressive lidelser.

MCQ-30 er et selvrapporteringsskjema som kartlegger metakognitive oppfatninger, som er viktige for å forstå og behandle psykiske lidelser som angstlidelser og depressive lidelser. Det består av fem underdimensjoner som gir mulighet til å analysere ulike sider ved tanker om selve tenkningen.

SBQ er et kartleggingsverktøy for å analysere atferden personer tar i bruk når de føler seg engstelige i sosiale situasjoner eller forventer slike situasjoner. Hovedmålet er å gi en presis og detaljert kartlegging av de atferdsstrategiene som brukes for å håndtere sosial angst. Denne atferden kan omfatte unngåelsesmekanismer, forsøk på å skjule angsten eller strategier for å kontrollere de fysiske eller emosjonelle uttrykkene for angst.

Templers skala for dødsangst (DAS) er et selvutfyllingsskjema som kartlegger hvor mye angst en person opplever knyttet til døden. Det er et mye brukt verktøy i klinisk psykologi og forskning for å tallfeste frykten for døden og bedre forstå hvordan denne angsten påvirker personens psykiske fungering.

PAQ-IV er et selvrapporteringsskjema som samler inn detaljert informasjon om hyppighet, alvorlighetsgrad og kjennetegn ved panikkanfall, i samsvar med DSM-IV-kriteriene. Det bidrar til å skille panikklidelse fra andre angstlidelser og gir klinikere viktige data for diagnostisering og utforming av en behandlingsplan.

SCQ kartlegger hyppigheten og styrken av automatiske tanker i angstskapende sosiale situasjoner. Det bidrar til å identifisere negative tankemønstre knyttet til frykt for å bli vurdert eller avvist. Spørreskjemaet er særlig nyttig ved kartlegging av sosial angst.

ASIC er et selvrapporteringsskjema som måler angstsensitivitet hos barn. Det identifiserer intensiteten av frykten for kroppslige fornemmelser knyttet til angst, noe som er nyttig for diagnostisering, behandlingsplanlegging eller vurdering av framgang under behandling.

TCQ er et selvrapporteringsskjema som måler strategiene en person bruker for å kontrollere uønskede og påtrengende tanker. Det identifiserer de kognitive mekanismene som er involvert i håndteringen av påtrengende tanker, som ofte studeres ved angstlidelser og tvangslidelser. Fem dimensjoner kartlegges: distraksjon, selvfokus, straff, sosial bekymring og revurdering.

Spørreskjema om eksistensiell angst (ExIS) er et selvrapporteringsverktøy som måler eksistensiell angst på ulike områder som frykt for døden, ensomhet, absurditet og frihet. Det bidrar til å identifisere intensiteten av og kildene til eksistensiell angst i klinisk praksis, særlig hos ungdom og unge voksne.

Spørreskjema om kroppslige fornemmelser (BSQ) er et verktøy for å måle intensiteten og hyppigheten av de kroppslige fornemmelsene som personer forbinder med angst. Det kartlegger den somatiske frykten som ofte ses hos pasienter med panikklidelse og andre angstlidelser.

ACQ er et selvrapporteringsinstrument som måler en persons opplevde evne til å kontrollere angstrelaterte hendelser, indre reaksjoner og situasjoner. Det kartlegger en av nøkkelfaktorene i utvikling og opprettholdelse av angstlidelser, særlig opplevelsen av å ikke kunne påvirke sin egen angst.

Vurderingsskala for sosial fobi (SPRS) er et kartleggingsverktøy for å måle intensiteten av sosial fobi hos pasienter. Det er utformet for å være lett å forstå og fylle ut, og kan bidra til å vurdere hvordan denne fobien påvirker personens daglige aktiviteter. Verktøyet brukes særlig i terapeutisk oppfølging for å måle utviklingen av symptomene over tid.

Dette selvrapporteringsskjemaet er utviklet for å identifisere symptomer på generalisert angstlidelse. Det dekker sentrale dimensjoner ved generalisert angstlidelse, som overdreven bekymring, hyppigheten av den, vansker med å kontrollere den og somatiske uttrykk. Dette raske spørreskjemaet gir en pålitelig screening av angsttendenser og gir klinikeren et grunnlag for videre utredning eller for å styre behandlingen.

RSQ er et selvrapporteringsskjema som kartlegger sensitivitet for avvisning i mellommenneskelige relasjoner. Det presenterer 18 hypotetiske situasjoner med betydningsfulle eller relasjonelt relevante personer (for eksempel venner, foreldre, en lærer, en kjæreste, en bekjent) og måler samtidig angst for mulig avvisning og forventning om aksept. Skjemaet ble opprinnelig utviklet for studenter og unge voksne og hjelper psykologen med å identifisere en relasjonell sårbarhet preget av engstelig forventning om avvisning, noe som er nyttig ved utforskning av tilknytningsvansker, relasjonskonflikter og enkelte blandede angst- og depresjonsplager.

ASI-3 er et selvrapporteringsverktøy som måler angstsensitivitet, det vil si frykt for angstrelaterte fornemmelser på grunn av oppfatninger om at de kan ha skadelige følger. Testen består av 18 ledd fordelt på tre delskalaer (fysisk, kognitiv, sosial) og brukes ofte til å vurdere en sårbarhetsfaktor for angstlidelser.

Skala for tilbøyelighet til kjedsomhet (BPS) er et selvrapporteringsverktøy som brukes til å måle en persons tilbøyelighet til å kjede seg i ulike situasjoner. Den kartlegger nivået av kronisk kjedsomhet, som kan henge sammen med ulike psykiske lidelser som depresjon eller angst. Skalaen brukes ofte i forskning og klinisk praksis for bedre å forstå årsakene til og følgene av kjedsomhet hos voksne.

WBSI er et selvrapporteringsskjema som måler en persons tendens til bevisst å undertrykke uønskede tanker. Det brukes ofte til å kartlegge kognitive prosesser knyttet til tankeundertrykking, som kan være involvert ved angstlidelser og tvangslidelser. Navnet viser til Daniel Wegners berømte eksperiment der deltakere som ble bedt om ikke å tenke på en hvit bjørn, paradoksalt nok endte opp med å tenke mer på den.

GAD-SBQ er et selvrapporteringsverktøy for å identifisere og måle den trygghetsatferden som er særlig knyttet til generalisert angstlidelse. Denne atferden brukes ofte for å redusere opplevd angst, men kan paradoksalt nok opprettholde eller forverre angstsymptomene på lang sikt.

Spørreskjemaet Hvorfor bekymre seg? (WW-II) kartlegger positive antakelser om bekymring ved å identifisere de funksjonene personen kan tillegge den (problemløsning, motivasjon, forebygging osv.). Det gjør det mulig for psykologer å forstå bedre hvordan pasientene oppfatter og begrunner bekymringene sine. Verktøyet gjør dermed klinisk utforskning og tilpasning av terapeutiske strategier rettet mot angst og grubling lettere.

SCI-SAS er et strukturert klinisk intervju som kartlegger symptomer på separasjonsangst, hovedsakelig hos voksne, med retrospektiv utforskning av uttrykk i barndommen og symptomer i voksen alder. Det hjelper psykologen eller psykiateren med objektivt å dokumentere forekomst, intensitet og konsekvenser av symptomer knyttet til atskillelse fra en tilknytningsperson. Verktøyet er særlig nyttig for å identifisere separasjonsangst hos voksne, for differensialdiagnostikk opp mot angstlidelser og for grundig klinisk kartlegging i spesialiserte konsultasjoner.

DTS er et selvrapporteringsskjema som måler opplevd toleranse for følelsesmessig ubehag, det vil si en persons evne til å tåle, vurdere og regulere negative affektive tilstander. Verktøyet kartlegger fire utfyllende dimensjoner: toleranse, oppmerksomhetsmessig oppslukthet, vurdering av ubehaget og reguleringsanstrengelser. Det er mye brukt i klinisk psykologi og forskning og bidrar til å identifisere en transdiagnostisk sårbarhet som er involvert i angstlidelser, avhengighetsatferd, vansker med emosjonsregulering og ulike former for psykisk belastning. Det stiller ingen diagnose i seg selv, men gir et nyttig referansepunkt for å vurdere emosjonell fungering og følge klinisk utvikling.

Spørreskjema for kartlegging av agorafobi er et diagnostisk verktøy for å måle alvorlighetsgraden av agorafobi. Det kartlegger pasientens emosjonelle og atferdsmessige reaksjoner på situasjoner som kan utløse frykt eller angst.

Skalaen for fremtidige hendelser (FES) er et selvrapporteringsverktøy som undersøker en persons tendens til å forutse eller forestille seg positive og negative hendelser i fremtiden. Testen brukes hovedsakelig i klinisk forskning på depresjon, optimisme og angst, for å kartlegge forventningsskjevhet med hensyn til fremtiden.

Testen Fobi, panikk og generalisert angst (PPAG) er et psykometrisk verktøy for å kartlegge forekomst og intensitet av angstlidelser. Den identifiserer symptomer knyttet til spesifikke fobier, kjennetegnet av irrasjonell frykt for bestemte objekter eller situasjoner. Den måler også panikklidelse, kjennetegnet av plutselige panikkanfall, og generalisert angstlidelse (GAD), som viser seg som overdreven og vedvarende bekymring. Skalaen kan gjentas for å sammenligne utgangsnivå, behandlingsperiode og oppfølging. Den tilsvarer de diagnostiske kriteriene i DSM-IV.

ECAP er en selvrapporteringsskala for barn og ungdom i alderen 8 til 17 år, som brukes til å identifisere frykt og fobisk angst. Den kartlegger både den samlede intensiteten i frykten og hvordan den påvirker atferden, særlig gjennom unngåelse av bestemte situasjoner. Verktøyet gir en totalskår og flere klinisk nyttige dimensjoner: fobisk unngåelse, selvbilde og mestringsfølelse, samspill med jevnaldrende, og frykt for farer som truer barnets eller foreldrenes fysiske integritet. I praksis kan ECAP hjelpe psykologen med å tydeliggjøre angstuttrykk, finne sårbare områder og gi retning for den kliniske utredningen eller den terapeutiske oppfølgingen.

DASS-21 er et psykologisk kartleggingsverktøy som måler nivået av depresjon, angst og stress. Det brukes til å kartlegge disse tilstandene hos voksne og brukes ofte i klinikk og forskning for å følge endringer i symptomer.

Spørreskjema om kognitiv unngåelse (CAQ) er utviklet for å kartlegge en persons tendens til å bruke kognitive unngåelsesstrategier for å håndtere stressende tanker eller situasjoner. Det er et nyttig verktøy for psykologer som ønsker å forstå unngåelsesmekanismer hos pasientene sine, som ofte ses ved angstlidelser og depressive lidelser.