Diagnostisk intervju for angstlidelser og beslektede lidelser etter DSM-5
Anxiety and Related Disorders Interview Schedule for DSM-5

ADIS-5

Diagnostisk intervju for angstlidelser og beslektede lidelser etter DSM-5 (ADIS-5)

ADIS-5 er et referanseverktøy i form av et semistrukturert diagnostisk intervju som psykologer og andre klinikere bruker for å kartlegge angstlidelser og beslektede lidelser etter DSM-5-kriteriene. Det gir grundig utforskning av symptomer, differensialdiagnoser, komorbiditet, unngåelse, subjektivt ubehag og funksjonspåvirkning. Verktøyet er mye brukt i spesialisert klinisk praksis og forskning og hjelper med å stille pålitelige diagnoser, prioritere kliniske problemer og gi retning til behandlingsvalg. Den modulære oppbygningen gjør det mulig å tilpasse administreringen til symptomene som foreligger, noe som gjør det til et særlig relevant instrument for helhetlig kartlegging av angstlidelser hos voksne.

Antall spørsmål
120 spørsmål
Estimert tid
90 minutter
Språk
Norsk bokmål
Originalnavn
Anxiety and Related Disorders Interview Schedule for DSM-5
Målgruppe
Voksne
Forfattere
Timothy A. Brown, David H. Barlow (2014)
Kategori
Angst

Skåring og tolkning

Klinikeren gjennomfører et semistrukturert intervju, kontrollerer de diagnostiske kriteriene i DSM-5 for hver lidelse som utforskes, og gir en klinisk alvorlighetsvurdering (Clinician Severity Rating, CSR) fra 0 til 8. En CSR på 4 eller høyere regnes vanligvis som tegn på en klinisk betydningsfull lidelse. Tolkningen bygger på om kriteriene er oppfylt, symptomintensitet, varighet, unngåelse, funksjonssvikt og komorbiditet. Antall spørsmål varierer etter hvilke moduler som administreres.

Bruk

Dette verktøyet er ikke tilgjengelig på Mentaal. For å bruke dette spørreskjemaet i praksisen din må du ha en gyldig lisens. Vi anbefaler at du sender det direkte fra utgiverens nettsted.

Gå til utgiverens nettsted

Tilgjengelige alternativer

Hva psykologer mener

Ingen vurderinger ennå. Bli den første til å vurdere dette spørreskjemaet.

  • Klarhet og forståelse

    —

    Er instruksjonene og spørsmålene i testen lette å forstå for pasienter?

  • Klinisk relevans

    —

    Måler testen det den skal måle, og er den nyttig i klinisk sammenheng?

  • Opplevd pålitelighet i resultatene

    —

    Virker resultatene pålitelige og konsistente i tolkningen?