Kartlegging av tilstands- og trekkangst
Anxiety (State-Trait) Assessment

ASTA-20

Kartlegging av tilstands- og trekkangst

ASTA-20 er et verktøy for å måle tilstandsangst (reaktiv og situasjonsbestemt) og trekkangst (en stabil disposisjon) hver for seg. Det utforsker ulike sider ved angstopplevelsen, som fysiologisk aktivering, emosjonell spenning, trusselpersepsjon, negativ forventning, reguleringsvansker og sårbarhet for usikkerhet, og gir dermed en differensiert analyse av aktuelle uttrykk og vanemessig angstfunksjon.

Antall spørsmål
20 spørsmål
Estimert tid
5 minutter
Språk
Norsk bokmål
Originalnavn
Anxiety (State-Trait) Assessment
Målgruppe
Ungdom (≥ 15 år) og voksne
Kategori
Angst

Forhåndsvisning av de 20 spørsmålene

Skåring og tolkning

Skåring

Totalskår

42 %

• Råskår: 25 / 60

• 20 spørsmål

• Gjennomsnittsskår: 1,25 / 3

Delskårer

Skår for tilstandsangst43 %

• Råskår: 13 / 30

• 10 spørsmål

• Gjennomsnittsskår: 1,3 / 3

Skår for trekkangst40 %

• Råskår: 12 / 30

• 10 spørsmål

• Gjennomsnittsskår: 1,2 / 3

Sammendrag

Svarene indikerer aktuell emosjonell spenning og en markert tendens til bekymring, både på kort og lang sikt. Det foreligger mulige vansker med å håndtere usikkerhet og stress, sammen med hyppig grubling over problemer. Pasienten fremstår også som følsom for kritikk og nye situasjoner, noe som kan bidra til en underliggende følelse av uro og nervøsitet. Disse elementene kan tyde på en sårbarhet for angst som bør utforskes nærmere.

Hvert ledd skåres på en skala fra 0 til 3, som tilsvarer økende symptomintensitet.

Testen har 20 ledd, fordelt på to atskilte delskalaer:

  • Tilstandsangst: 10 ledd (skår fra 0 til 30)
  • Trekkangst: 10 ledd (skår fra 0 til 30)

Tolkningen bør ta hensyn til klinisk kontekst, intervjuet og øvrige kartleggingsdata.

Tilstandsskåren gjenspeiler aktuell angstintensitet, mens trekkskåren angir vanemessig sårbarhet for angst.

Lignende verktøy

Se alle tilgjengelige verktøyLag et eget skjema

Hva psykologer mener

Ingen vurderinger ennå. Bli den første til å vurdere dette spørreskjemaet.

  • Klarhet og forståelse

    —

    Er instruksjonene og spørsmålene i testen lette å forstå for pasienter?

  • Klinisk relevans

    —

    Måler testen det den skal måle, og er den nyttig i klinisk sammenheng?

  • Opplevd pålitelighet i resultatene

    —

    Virker resultatene pålitelige og konsistente i tolkningen?