Foreldreskap: 14 spørreskjemaer og skalaer

M-CHAT-R/F er et tidlig screeningverktøy for autisme som skal identifisere små barn med økt risiko for autismespekterforstyrrelse (ASF). Det består av et spørreskjema som foreldrene fyller ut, fulgt av et oppfølgingsintervju ved risiko, for å øke treffsikkerheten i screeningen.

SDQ er et screeningverktøy for atferd som er utviklet for å kartlegge styrker og vansker hos barn og ungdom (4 til 17 år). Spørreskjemaet fylles ut av foreldre eller foresatte. Det dekker flere dimensjoner: emosjonelle symptomer, atferd, hyperaktivitet/oppmerksomhet, forhold til jevnaldrende og prososial atferd.

WISC-V er en intelligensskala som er særlig utviklet for å kartlegge kognitive evner hos barn og ungdom fra 6 til 16 år. Denne utgaven gir en mer omfattende kartlegging av de ulike komponentene av intelligens, blant annet verbal forståelse, perseptuell resonnering, arbeidsminne og prosesseringshastighet.

BASC-3 er et flerdimensjonalt kartleggingsverktøy for å analysere og forstå et barns atferd, følelser og oppfatninger på tvers av ulike miljøer. Det brukes til å kartlegge atferdsproblemer og emosjonelle lidelser hos barn og ungdom.

NEPSY-II er et omfattende verktøy for å kartlegge nevropsykologiske funksjoner hos barn. Det brukes ofte til å identifisere og tolke bestemte kognitive og atferdsmessige vansker, som lærevansker og nevroutviklingsforstyrrelser.

Spørreskjemaet om foreldrebånd (PBI) er et selvrapporteringsverktøy som måler hvordan en person oppfatter foreldrenes atferd, vanligvis på dimensjonene «omsorg» og «overbeskyttelse», i løpet av de første 16 leveårene. PBI brukes til å undersøke hvordan tidlige foreldrerelasjoner påvirker senere psykologisk utvikling.

PSDQ er et selvrapporteringsskjema som kartlegger foreldrestiler etter de tre hovedkategoriene for oppdragelse: autoritær, autoritativ og ettergivende. Det bidrar til å klargjøre de ulike dimensjonene i foreldrepraksis som grunnlag for psykopedagogiske tiltak eller forskning.

Skala for opplevd foreldrekompetanse (PSOC) er et selvrapporteringsverktøy som måler foreldres opplevelse av kompetanse, blant annet opplevd mestring og tilfredshet i foreldrerollen. Det brukes ofte i forskning og kliniske tiltak og skal vurdere i hvilken grad foreldre føler seg kompetente og fornøyde med innsatsen sin som foreldre.

IPPA-R er et selvrapporteringsskjema som kartlegger hvordan ungdom opplever kvaliteten på tilknytningen til foreldre og jevnaldrende. Det måler dimensjoner som tillit, kommunikasjon og fremmedgjøring. Verktøyet viser hvordan unge selv ser på kvaliteten i sine mellommenneskelige relasjoner, noe som er nyttig i klinisk utredning eller i forskning på sosioemosjonell utvikling.

PBA er et selvrapporteringsskjema som identifiserer og måler utbrenthet i foreldrerollen hos mødre og fedre. Det utforsker fire klinisk sentrale dimensjoner ved syndromet: utmattelse i foreldrerollen, kontrast til den forelderen personen pleide å være, følelsen av å være lei av foreldrerollen og emosjonell distansering fra barna. Det korte formatet, den gode psykometriske validiteten og tilgjengelige kliniske referanseverdier gjør det til et nyttig verktøy for screening, førstegangskartlegging, oppfølging av utvikling og forskning. Det bidrar til å tydeliggjøre intensiteten i utbrentheten, men bør ikke brukes alene for å stille en diagnose uten et klinisk intervju og en analyse av familiekonteksten.

PAAI er et semistrukturert intervju som utforsker en voksen persons forestilling om tilknytningen til sine egne foreldre i barndommen, og hvordan dette påvirker personens foreldrerolle i dag. Det er et kvalitativt verktøy som hovedsakelig brukes i forskning og av og til i klinisk praksis for å beskrive foreldres tilknytningsprofil.

APQ er utviklet for å kartlegge ulike sider ved foreldrepraksis, blant annet foreldreinvolvering, tilsyn, positiv disiplin, inkonsekvent disiplin og oppfølging. Det finnes flere versjoner, blant annet en selvrapporteringsversjon for barn, en foreldreversjon og en ungdomsversjon. Verktøyet brukes ofte til å undersøke sammenhengene mellom foreldrepraksis og atferdsforstyrrelser.

EMBU-C er et selvrapporteringsskjema for barn som utforsker hvordan de opplever foreldrenes oppdragelsesholdninger. Det måler fire kjernedimensjoner av opplevd foreldrestil separat for far og for mor: emosjonell varme, avvisning, kontrollforsøk eller overbeskyttelse, og favorisering av barnet. Verktøyet brukes hovedsakelig i klinisk psykologi og forskning for å dokumentere barnets relasjonelle opplevelse, gi bedre forståelse av sammenhengene mellom opplevd foreldrepraksis og emosjonelle symptomer eller atferdssymptomer, og berike kartleggingen av familiekonteksten.

Skala for foreldrepraksis er et selvrapporteringsinstrument som måler lite hensiktsmessig foreldrepraksis, særlig i håndteringen av små barns vanskelige atferd. Det gjør det mulig for psykologer å identifisere problematiske foreldrestiler som ettergivenhet, strenghet eller inkonsekvens, og å tilpasse den kliniske støtten deretter.