ADHD: 19 spørreskjemaer og skalaer

ADHD-RS er en standardisert vurderingsskala som måler alvorlighetsgraden av ADHD-symptomer hos barn og ungdom, basert på DSM-5-kriteriene. Den fylles vanligvis ut av en forelder eller lærer og brukes til diagnostisering, oppfølging og vurdering av effekten av tiltak.

DIVA er et semistrukturert intervju for å diagnostisere ADHD hos voksne, basert på kriteriene i DSM-IV-TR. Det gir en detaljert analyse av symptomene og hvordan de påvirker de ulike områdene av hverdagslivet.

SDQ er et screeningverktøy for atferd som er utviklet for å kartlegge styrker og vansker hos barn og ungdom (4 til 17 år). Spørreskjemaet fylles ut av foreldre eller foresatte. Det dekker flere dimensjoner: emosjonelle symptomer, atferd, hyperaktivitet/oppmerksomhet, forhold til jevnaldrende og prososial atferd.

Conners 3 er et flerdimensjonalt spørreskjema som kartlegger symptomer på ADHD og andre atferdsmessige og følelsesmessige vansker hos barn og ungdom. Det finnes i ulike versjoner avhengig av informant: forelder, lærer og selvrapportering fra ungdommen. Det gir detaljerte profiler som bidrar til å presisere diagnose og tiltak.

CAARS-2 er et standardisert kartleggingsverktøy for å måle ADHD-symptomer hos voksne etter kriteriene i DSM-5. Det omfatter selvrapporterings- og observatørskjemaer, tilgjengelige i kort eller fullstendig format, som gir mulighet for rask screening eller grundig analyse. Testen gir normbaserte skårer, bidrar til å identifisere kliniske profiler og omfatter validitetsindekser som styrker tolkningen. Den passer godt inn i en klinisk utredning eller en psykoterapeutisk oppfølging.

Brown EF/A består av standardiserte skalaer som identifiserer og kvantifiserer vansker med oppmerksomhet og eksekutive funksjoner, som ofte er knyttet til ADHD. De kartlegger særlig aktivering og organisering, opprettholdelse av oppmerksomhet, vedvarende innsats, arbeidsminne og følelsesregulering i hverdagen. Verktøyet brukes i klinisk psykologi og nevropsykologi og finnes som selvrapportering og som observatørvurdering, avhengig av alder. Det er nyttig til screening, som støtte i differensialdiagnostikk og i klinisk oppfølging, men må tolkes sammen med klinisk intervju, sykehistorie og andre psykometriske data.

Conners' skalaer for atferdsvurdering (CBRS) brukes til å identifisere og kartlegge ADHD hos barn og ungdom. Testen bidrar til å anslå alvorlighetsgrad og hyppighet av ADHD-symptomer samt andre emosjonelle og atferdsmessige problemer.

ASRS er utviklet for å identifisere symptomer på ADHD (oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse) hos voksne. Den ble utviklet i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og Workgroup on Adult ADHD.

Vanderbilts diagnostiske vurderingsskala for ADHD (VADRS) er et strukturert spørreskjema som hovedsakelig brukes i skole og klinikk for å kartlegge symptomer på ADHD hos barn og ungdom etter DSM-kriteriene. Det kan også screene for andre samtidige lidelser (opposisjonell atferd, angst, depresjon). Det finnes en foreldreversjon og en lærerversjon.

SNAP-IV er en atferdsskala som hovedsakelig brukes til å screene for ADHD og opposisjonell atferdsforstyrrelse hos barn. Den samler inn informasjon fra lærere og foreldre om hyppighet og alvorlighetsgrad av symptomer knyttet til ADHD og andre atferdsforstyrrelser.

ACE+ er et semistrukturert klinisk intervju for diagnostisk kartlegging av ADHD hos voksne. Det brukes av psykologer og andre klinikere med opplæring i ADHD, og utforsker systematisk nåværende symptomer på uoppmerksomhet og hyperaktivitet-impulsivitet, om de var til stede i barndommen, om de har vedvart gjennom utviklingen, og hvordan de påvirker fungeringen. Verktøyet hjelper med å kontrollere de diagnostiske kriteriene i DSM, dokumentere konsekvenser på flere livsområder og støtte differensialdiagnostikken. ACE+ er særlig nyttig som del av en grundig klinisk kartlegging av ADHD hos voksne, spesielt når intervjuet, sykehistorien, opplysninger fra andre og vurdering av komorbiditet skal ses i sammenheng.

WURS-25 er et selvrapporteringsskjema som gir en voksen person mulighet til å vurdere i ettertid ADHD-symptomer fra barndommen. Det dekker uoppmerksomhet, impulsivitet og emosjonsregulering, samt vansker på skolen og i relasjoner. Det brukes ofte sammen med ASRS og hjelper med å fastslå at symptomene startet i barndommen, noe som er en nødvendig betingelse for å stille ADHD-diagnose hos voksne.

CADDRAs sjekkliste for kartlegging av ADHD er et klinisk verktøy for å identifisere ADHD og strukturere kartleggingen. Den brukes innenfor rammen av de kanadiske retningslinjene og hjelper psykologen eller klinikeren med å gjennomgå kjernesymptomene på ADHD etter gjeldende diagnostiske kriterier, samt hvordan de påvirker fungeringen på ulike livsområder. Verktøyet inngår i en flermodal tilnærming som omfatter klinisk intervju, utviklingshistorie, screening for komorbiditet og, når det er mulig, opplysninger fra pårørende, lærere eller andre fagpersoner. Den er særlig nyttig for å standardisere gjennomgangen av symptomer på uoppmerksomhet og hyperaktivitet-impulsivitet, men skal ikke tolkes som et selvstendig diagnostisk instrument. I klinisk praksis brukes CADDRA-sjekklisten hovedsakelig som støtte til innledende kartlegging og strukturert dokumentasjon av ADHD hos barn, ungdom og voksne.

Barkleys spørreskjema om situasjoner på skolen (BSSQ) er et atferdsbasert kartleggingsverktøy som måler hvor ofte og hvor alvorlige atferdsvansker barn har i ulike skolesituasjoner. Spørreskjemaet er hovedsakelig ment for å samle inn læreres observasjoner av vansker med oppmerksomhet, impulsivitet og opposisjonell atferd, og bidrar til å dokumentere ADHD-diagnosen og tilknyttede atferdsforstyrrelser i skolesammenheng.

PARS er et kartleggingsverktøy for fagfolk som måler symptomer på ADHD hos førskolebarn, basert på observasjoner og rapporter fra foreldre eller lærere.

Barkleys spørreskjema om situasjoner hjemme er en selvrapporteringsskala som samler inn informasjon fra foreldre om hvor ofte og hvor alvorlig barnets atferdsvansker er i ulike situasjoner hjemme. Det er et av verktøyene som anbefales for å kartlegge atferdsforstyrrelser, særlig ADHD, og gjør det mulig å se hvordan atferden varierer mellom ulike situasjoner i hjemmet.

Førskoleversjonen av SWAN-skalaen (Strengths and Weaknesses of ADHD Symptoms and Normal behavior Rating Scale) er et observasjonsverktøy som fylles ut av voksne i barnets omgivelser (lærere, foreldre) for å kartlegge spekteret av atferd knyttet til oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet, fra problematisk til optimal fungering, hos små barn i førskolealder. Det gir et mer nyansert bilde av ADHD-symptomer ved å ta med både styrker og vansker.

WFIRS-P er et observatørskjema som fylles ut av en forelder eller omsorgsperson for å vurdere de funksjonelle konsekvensene av ADHD, eller mer generelt av emosjonelle vansker og atferdsvansker, for hverdagen til barnet eller ungdommen. Det utforsker de konkrete følgene for familieliv, skole, livsferdigheter, selvoppfatning, sosiale relasjoner og risikoatferd. Verktøyet er særlig nyttig i klinisk kartlegging og oppfølging av behandling, og for å dokumentere funksjonsnedsettelse objektivt og atskilt fra symptomene alene. Det bidrar til å identifisere de mest berørte områdene og følge endringene i dem over tid.

ADHD-RS-IV-P er en observatørskala for screening og kvantifisering av ADHD-symptomer hos førskolebarn, vanligvis mellom 3 og 5 år. Den dekker de 18 symptomene i DSM-IV, formulert med eksempler som er bedre tilpasset hverdagen til små barn, for å gjøre observasjonene fra foreldre og lærere mer klinisk relevante. Verktøyet gir separate anslag for uoppmerksomhet og hyperaktivitet-impulsivitet, samt en totalskår for alvorlighetsgrad. Det er nyttig i poliklinisk praksis, barnepsykiatri, utviklingspsykologi og oppfølging av tiltak, særlig for å sammenligne hvordan symptomene kommer til uttrykk i ulike miljøer. Hovedfordelene er enkel administrering, god aksept og tilgjengelige standardiseringsdata for førskolealder. Det er et screeningverktøy og en støtte i den kliniske vurderingen, og er ikke tilstrekkelig alene til å stille en diagnose.