Wender Utah-skalaen for ADHD
Wender Utah Rating Scale

WURS-25

Wender Utah-skalaen for ADHD (WURS-25)

WURS-25 er et selvrapporteringsskjema som gir en voksen person mulighet til å vurdere i ettertid ADHD-symptomer fra barndommen. Det dekker uoppmerksomhet, impulsivitet og emosjonsregulering, samt vansker på skolen og i relasjoner. Det brukes ofte sammen med ASRS og hjelper med å fastslå at symptomene startet i barndommen, noe som er en nødvendig betingelse for å stille ADHD-diagnose hos voksne.

Antall spørsmål
61 spørsmål
Estimert tid
20 minutter
Språk
Norsk bokmål
Originalnavn
Wender Utah Rating Scale
Målgruppe
Voksne
Forfattere
Paul H. Wender, Daniel K. Reimherr, Joel R. Woodruff (1993)
Kategori
ADHD

Forhåndsvisning av de 61 spørsmålene

Skåring og tolkning

Hvert ledd skåres fra 0 til 4 etter hvor godt atferden beskrev personen som barn: «Ikke i det hele tatt eller svært lite» = 0, «Litt» = 1, «Moderat» = 2, «Ganske mye» = 3, «Svært mye» = 4. Ingen ledd skåres omvendt. Totalskåren er summen av de 25 leddene, fra 0 til 100.

Delskalaer (leddnummer)

Hver delskala er gjennomsnittet av leddene sine, fra 0 til 4, noe som gjør det mulig å sammenligne delskalaer av ulik lengde.

  • Forstyrrende stemning og atferd: 5, 6, 8, 10, 12, 13, 14, 18, 19, 21, 22
  • Uoppmerksomhet / hyperaktivitet: 1, 3, 4, 7, 15, 16, 23, 24, 25
  • Depresjon / angst: 2, 9, 11, 17

Ledd 20 (upopularitet blant andre barn) hører ikke til noen delskala og teller bare med i totalskåren.

Tolkning av totalskåren

  • Under 30: innenfor normalområdet
  • 30 til 45: forhøyet; over terskelverdien som skiller ADHD fra den ikke-kliniske befolkningen
  • 46 og over: svært forhøyet; over terskelverdien som også skiller ADHD fra angstlidelser eller depressive lidelser

Delskalaene klassifiseres på samme måte: forhøyet fra 94. persentil i det ikke-kliniske utvalget, svært forhøyet fra 99,9. persentil. Hver skår uttrykkes også som persentil i forhold til voksne uten lidelse og voksne med ADHD.

Sannsynlighet for ADHD i barndommen

To logistiske regresjoner, beregnet ut fra de tre delskalaene, anslår sannsynligheten for at profilen svarer til ADHD snarere enn den ikke-kliniske befolkningen, og deretter snarere enn en angstlidelse eller depressiv lidelse. Sammen med totalskåren gir de en samlet beskrivelse: ADHD svært sannsynlig, ADHD sannsynlig, ikke skilt fra angstlidelser eller depressive lidelser, ADHD usannsynlig, ADHD svært usannsynlig eller inkonsistente resultater.

Begrensninger

Dette er en retrospektiv selvrapportering: den avhenger av personens minner og av hvordan personen ser seg selv i dag. Angstlidelser og depressive lidelser øker skåren (gjennomsnitt 29,2 i utvalget med angst/depresjon, mot 14,5 uten lidelse og 51,5 med ADHD), og ADHD med overveiende uoppmerksom presentasjon kan forbli under 46. En høy skår dokumenterer symptomer i barndommen, en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å stille ADHD-diagnose i voksen alder: den bør suppleres med kartlegging av nåværende symptomer (for eksempel ASRS) og et diagnostisk intervju.

Hva psykologer mener

Ingen vurderinger ennå. Bli den første til å vurdere dette spørreskjemaet.

  • Klarhet og forståelse

    —

    Er instruksjonene og spørsmålene i testen lette å forstå for pasienter?

  • Klinisk relevans

    —

    Måler testen det den skal måle, og er den nyttig i klinisk sammenheng?

  • Opplevd pålitelighet i resultatene

    —

    Virker resultatene pålitelige og konsistente i tolkningen?

Dette kartleggingsverktøyet legges til på plattformen om omtrent 3 måneder

Hver uke legger vi til et nytt spørreskjema ut fra behovene dine. Stemmen din hjelper oss med å prioritere de mest etterspurte testene.

Jo flere stemmer et spørreskjema får, desto raskere blir det tilgjengelig. Med 37 stemmer er det planlagt for uken som begynner 26. jan. 2027.