Fobier: 11 spørreskjemaer og skalaer

Kartleggingsskjema for mobilitet ved agorafobi er et verktøy for å måle unngåelse av situasjoner som personer med agorafobi opplever som vanskelige eller farlige. Det fokuserer på graden av unngåelse når personen er alene, sammenlignet med når personen er i følge med noen.

Ukentlig oppsummeringsskala for sosial fobi er et selvrapporteringsverktøy for å måle alvorlighetsgrad og hyppighet av symptomer på sosial fobi uke for uke. Det hjelper psykologer med å følge symptomendringer hos pasienter med sosial fobi og justere behandlingsplanene ved behov.

Vurderingsskala for sosial fobi (SPRS) er et kartleggingsverktøy for å måle intensiteten av sosial fobi hos pasienter. Det er utformet for å være lett å forstå og fylle ut, og kan bidra til å vurdere hvordan denne fobien påvirker personens daglige aktiviteter. Verktøyet brukes særlig i terapeutisk oppfølging for å måle utviklingen av symptomene over tid.

Philipps' test av skolefobi er utviklet for å kartlegge forekomst og intensitet av skolefobi hos barn og ungdom. Den gjør det mulig å identifisere skolerelatert frykt som kan hindre barnet i å gå på skolen og delta i skoleaktiviteter.

Spørreskjema om spesifikke fobier (SPQ) er et selvrapporteringsverktøy for å identifisere forekomst og alvorlighetsgrad av en persons spesifikke fobier på tvers av et bredt spekter av fryktede situasjoner. Det identifiserer type spesifikk fobi (dyr, naturmiljø, blod-injeksjon-skade, situasjonsbestemt osv.), hyppigheten og konsekvensene i hverdagen.

Spørreskjema om agorafobiske kognisjoner (ACQ) brukes til å kartlegge hyppigheten av de irrasjonelle, katastrofepregede tankene en person tror at vedkommende sannsynligvis vil få i en situasjon med angst eller panikk. Det bidrar til å identifisere de bestemte tankemønstrene som nærer frykt og unngåelse hos voksne med agorafobi eller panikklidelse.

Dette spørreskjemaet er utviklet for å kartlegge fobier og angstrelaterte lidelser. Det ble utviklet av psykologene Isaac Marks og Andrew Mathews.

Skala for frykt (FSS) er et selvrapporteringsskjema som måler intensiteten av ulike irrasjonelle eller fobiske former for frykt i seks brede kategorier (dyr, sosiale situasjoner, sykdom/kroppsskade, lyder, klassiske fobier, diverse frykt). Det gir en totalskår, men peker også på bestemte fryktprofiler, noe som gjør det til et nyttig verktøy for å identifisere fobiske komponenter som eksponeringsterapi kan rettes mot.

Testen Fobi, panikk og generalisert angst (PPAG) er et psykometrisk verktøy for å kartlegge forekomst og intensitet av angstlidelser. Den identifiserer symptomer knyttet til spesifikke fobier, kjennetegnet av irrasjonell frykt for bestemte objekter eller situasjoner. Den måler også panikklidelse, kjennetegnet av plutselige panikkanfall, og generalisert angstlidelse (GAD), som viser seg som overdreven og vedvarende bekymring. Skalaen kan gjentas for å sammenligne utgangsnivå, behandlingsperiode og oppfølging. Den tilsvarer de diagnostiske kriteriene i DSM-IV.

ECAP er en selvrapporteringsskala for barn og ungdom i alderen 8 til 17 år, som brukes til å identifisere frykt og fobisk angst. Den kartlegger både den samlede intensiteten i frykten og hvordan den påvirker atferden, særlig gjennom unngåelse av bestemte situasjoner. Verktøyet gir en totalskår og flere klinisk nyttige dimensjoner: fobisk unngåelse, selvbilde og mestringsfølelse, samspill med jevnaldrende, og frykt for farer som truer barnets eller foreldrenes fysiske integritet. I praksis kan ECAP hjelpe psykologen med å tydeliggjøre angstuttrykk, finne sårbare områder og gi retning for den kliniske utredningen eller den terapeutiske oppfølgingen.

DPSS-R er et selvrapporteringsskjema med 16 ledd som måler to dimensjoner av avsky som trekk: avskytilbøyelighet og avskysensitivitet. Tilbøyelighet viser til hvor lett eller hvor ofte en person opplever avsky, mens sensitivitet beskriver hvor ubehagelig, urovekkende eller vanskelig å tåle denne opplevelsen oppfattes. Verktøyet er særlig nyttig i klinisk psykologi og forskning for å utforske avskyens rolle ved spesifikke fobier, frykt for blod og sprøyter, bekymring for smitte, enkelte tvangssymptomer og ulike angstbilder. Hovedverdien er at det kartlegger avsky på tvers av situasjoner, uten å være begrenset til bestemte utløsende gjenstander eller situasjoner, noe som bidrar til å nyansere den funksjonelle analysen og hypotesene om hva som opprettholder symptomene.