Ungdom: 15 spørreskjemaer og skalaer

SDQ er et screeningverktøy for atferd som er utviklet for å kartlegge styrker og vansker hos barn og ungdom (4 til 17 år). Spørreskjemaet fylles ut av foreldre eller foresatte. Det dekker flere dimensjoner: emosjonelle symptomer, atferd, hyperaktivitet/oppmerksomhet, forhold til jevnaldrende og prososial atferd.

SIQ-JR er et selvrapporteringsskjema som kartlegger hyppighet og intensitet av selvmordstanker hos ungdom fra 12 til 18 år. Det gjør det mulig for psykologer å avdekke forekomst og alvorlighetsgrad av selvmordstanker og støtter kliniske beslutninger om sikkerhet og oppfølging av unge pasienter.

Selvrapporteringsskjema for ungdom (YSR) inngår i ASEBA-systemet og skal kartlegge sosial kompetanse og atferdsmessige og følelsesmessige vansker hos ungdom fra 11 til 18 år. Det samler inn informasjon direkte fra ungdommen og gir en verdifull selvrapportering som supplement til observasjoner fra foreldre og skole.

UCLAs reaksjonsindeks for PTSD etter DSM-5 er et selvrapporteringsskjema for å identifisere og vurdere alvorlighetsgraden av posttraumatiske stressymptomer hos barn og ungdom etter én eller flere traumatiske opplevelser. Det bygger eksplisitt på DSM-5-kriteriene for posttraumatisk stresslidelse og gir et kvantitativt anslag på symptombildet, noe som gjør det til et egnet verktøy både for screening og for oppfølging i klinisk praksis og forskning.

Kartleggingsskjema for skoleutbrenthet (SBI) er et selvrapporteringsskjema som kartlegger hvor utbrente elever føler seg i forbindelse med skolesituasjonen. Det måler spesifikt symptomer på utmattelse, kynisme overfor skolen og følelse av inkompetanse, tilpasset skolekonteksten. Det gjør det mulig for psykologer å identifisere elever med høyt skolestress, slik at forebyggende tiltak mot skoleutbrenthet kan målrettes.

EDE-Q-A er en tilpasset versjon av spørreskjemaet EDE-Q, utviklet spesielt for å kartlegge hyppighet og alvorlighetsgrad av atferd og bekymringer knyttet til spiseforstyrrelser hos ungdom. Det gir en pålitelig selvvurdering av de viktigste symptomene på spiseforstyrrelser etter DSM-kriteriene, og støtter dermed screening, oppfølging av behandling og klinisk forskning hos unge.

CRAFFT er et kort screeningverktøy som hovedsakelig brukes av helsepersonell for å identifisere risiko knyttet til bruk av rusmidler (alkohol, narkotika) hos ungdom. Det har som mål å identifisere risikoatferd og å styre tidlig innsats ved behov.

Spørreskjemaet om foreldrebånd (PBI) er et selvrapporteringsverktøy som måler hvordan en person oppfatter foreldrenes atferd, vanligvis på dimensjonene «omsorg» og «overbeskyttelse», i løpet av de første 16 leveårene. PBI brukes til å undersøke hvordan tidlige foreldrerelasjoner påvirker senere psykologisk utvikling.

Tilknytningsintervjuet for barn (CAI) er et semistrukturert intervju for kartlegging av tilknytningsmønstre hos barn fra 7 til 15 år. Det fanger opp barnets forestillinger om tilknytningsrelasjonene sine gjennom fortellinger og svar på spørsmål om situasjoner som handler om nærhet, atskillelse og trøst fra foreldrefigurer.

K-SADS-PL er et semistrukturert diagnostisk intervju for kartlegging av nåværende og tidligere psykopatologiske episoder hos barn og ungdom, som kombinerer informasjon fra den unge, foreldre og klinisk observasjon. Kjernen er et screeningintervju som dekker 82 symptomer på 20 diagnostiske områder, og deretter administreres tilleggsmoduler ut fra positive svar. Verktøyet er særlig nyttig for å utrede stemningslidelser, angstlidelser, psykotiske lidelser, atferdsforstyrrelser og oppmerksomhetsvansker, samt flere andre psykiske lidelser hos barn og ungdom.

CABI er et observatørskjema som fylles ut av foreldre for å identifisere og kvantifisere et bredt spekter av emosjonelle, atferdsmessige og funksjonelle vansker hos barn og ungdom. Foreldreversjonen 2.0 dekker 11 områder som kan brukes samlet eller hver for seg: tregt kognitivt tempo, angst, depresjon, uoppmerksomhet, hyperaktivitet-impulsivitet, opposisjonell atferdsforstyrrelse, begrensede prososiale følelser, sosial funksjonsnedsettelse, avvisning fra jevnaldrende, sosial tilbaketrekning og skolefaglig funksjonsnedsettelse. Det modulære formatet, de presise svarankrene og den korte administreringstiden gjør det til et nyttig verktøy for klinisk screening, førstegangskartlegging og oppfølging av utvikling.

SDSC for alderen 4 til 16 år er et screeningskjema for søvnforstyrrelser hos barn og ungdom, som fylles ut av en forelder eller omsorgsperson ut fra observasjoner de siste seks månedene. Den validerte franske versjonen har 25 ledd og utforsker fem klinisk nyttige dimensjoner: insomni, parasomnier, pustevansker om natten, ikke-gjenopprettende søvn og uttalt søvnighet på dagtid. Verktøyet er særlig relevant i psykologi, barnepsykiatri og barnemedisinske konsultasjoner, og for å identifisere vansker knyttet til nevroutviklingsforstyrrelser og til emosjonelle, oppmerksomhetsmessige eller atferdsmessige vansker.

SCREEN er et spørreskjema for tidlig identifisering av angstrelatert skolevegring hos ungdomsskoleelever. Det gjør det mulig å identifisere risikosituasjoner og raskt henvise til grundigere kartlegging ved behov. Det er raskt å fylle ut og skal fange opp problemet både hos elevene selv og gjennom foreldrenes perspektiv.

CBQ er et screeningskjema som fylles ut av en forelder eller en nær omsorgsperson for å identifisere en profil som er forenlig med bipolar lidelse hos barn. Det utforsker 65 emosjonelle og atferdsmessige uttrykk, blant annet labilt stemningsleie, opphisselse, søvnforstyrrelser, distraherbarhet, irritabilitet, impulsivitet, aggresjon, grandiositet, risikoatferd, visse angstsymptomer og uvanlige perseptuelle opplevelser. Det brukes i klinisk praksis og forskning og bidrar til å dokumentere objektivt symptomenes alvorlighetsgrad og flere dimensjoner av funksjonsnedsettelse. Hovedverdien ligger i tidlig oppdagelse og i å gi retning for den diagnostiske utredningen.

DEP-ADO er et screeningverktøy for rask vurdering av problematisk bruk av alkohol og narkotika hos ungdom. Det gjør det lettere å identifisere unge som er i risiko eller har rusrelaterte vansker, som grunnlag for riktige tiltak eller oppfølging.