

IASC
Kartleggingsskjema for endrede selvkapasiteter (IASC)
IASC er et selvrapporteringsskjema som utforsker vansker knyttet til emosjonsregulering, identitet, mellommenneskelige relasjoner og visse mestringsmønstre som ofte er forbundet med psykiske traumer, særlig utviklingstraumer og komplekse traumer. Det hjelper psykologen med å tallfeste endringer i selvfungering som ikke alltid fanges opp av skalaer som bare retter seg mot angst, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse. Verktøyet er særlig nyttig i klinisk kartlegging av voksne med en historie med overgrep, omsorgssvikt, gjentatt viktimisering eller markerte forstyrrelser i tilknytning og emosjonell stabilitet. Tolkningen bygger på en profil av underdimensjoner heller enn på én kategorisk diagnose, noe som gjør det til et relevant instrument for screening, kasusformulering og terapeutisk oppfølging.
- Antall spørsmål
- 63 spørsmål
- Estimert tid
- 15 minutter
- Språk
- Norsk bokmål
- Originalnavn
- Inventory of Altered Self-Capacities
- Målgruppe
- Voksne
- Forfattere
- John Briere (2000)
- Kategori
- Emosjonsregulering
Skåring og tolkning
Leddene skåres på en 5-punkts skala av likerttypen. Skåringen består i å summere svarene eller regne ut gjennomsnittet for hver delskala for å få en klinisk profil av endrede selvkapasiteter. Høyere skårer gjenspeiler vanligvis større vansker på de kartlagte områdene, blant annet affektregulering, identitet, påvirkning fra andre, bekymring for å bli forlatt og spenninger i relasjoner. Tolkningen bør bygge på delskårene og den samlede kliniske sammenhengen, og ikke brukes som en selvstendig diagnose.
Bruk
Dette verktøyet er ikke tilgjengelig på Mentaal. For å bruke dette spørreskjemaet i praksisen din må du ha en gyldig lisens. Vi anbefaler at du sender det direkte fra utgiverens nettsted.
Hva psykologer mener
Ingen vurderinger ennå. Bli den første til å vurdere dette spørreskjemaet.
Klarhet og forståelse
—Er instruksjonene og spørsmålene i testen lette å forstå for pasienter?
Klinisk relevans
—Måler testen det den skal måle, og er den nyttig i klinisk sammenheng?
Opplevd pålitelighet i resultatene
—Virker resultatene pålitelige og konsistente i tolkningen?