PAI
Kartleggingsskjema for personlighet (PAI)
PAI er et klinisk kartleggingsskjema for personlighet og psykopatologi hos voksne. Dette selvrapporteringsverktøyet gir en strukturert utforskning av emosjonelle, kognitive og atferdsmessige symptomer, mellommenneskelig fungering, visse kliniske risikofaktorer og variabler som er relevante for behandling. Det er mye brukt i klinisk psykologi, rettspsykologiske vurderinger og forskning til screening, diagnostisk støtte, utforming av kliniske hypoteser og som veiledning for behandlingen. Validitetsskalaene gjør det også mulig å vurdere konsistensen i svarene og identifisere en altfor gunstig, altfor ugunstig eller upålitelig fremstilling av profilen.
- Antall spørsmål
- 344 spørsmål
- Estimert tid
- 50 minutter
- Språk
- Norsk bokmål
- Originalnavn
- Personality Assessment Inventory
- Målgruppe
- Voksne
- Forfattere
- Leslie C. Morey (1991)
- Kategori
- Generelt
Skåring og tolkning
Hvert ledd vurderes på 4 svarnivåer, vanligvis skåret fra 0 til 3. Råskårene summeres per skala og omregnes deretter til T-skårer ut fra normer for voksne. Tolkningen begynner med validitetsskalaene for å vurdere konsistens, sjeldne svar og eventuell tendens til å bagatellisere eller overdrive vansker. Hvis protokollen kan tolkes, omfatter analysen deretter de 11 kliniske skalaene, de 5 skalaene for behandlingshensyn, de 2 interpersonlige skalaene, delskalaene og de kritiske leddene. Høye T-skårer indikerer større sannsynlighet for klinisk betydelige vansker, med særlig oppmerksomhet på tydelige forhøyninger, ofte rundt 70 og over avhengig av skala og kontekst.
Bruk
Dette verktøyet er ikke tilgjengelig på Mentaal. For å bruke dette spørreskjemaet i praksisen din må du ha en gyldig lisens. Vi anbefaler at du sender det direkte fra utgiverens nettsted.
Tilgjengelige alternativer
Hva psykologer mener
Ingen vurderinger ennå. Bli den første til å vurdere dette spørreskjemaet.
Klarhet og forståelse
—Er instruksjonene og spørsmålene i testen lette å forstå for pasienter?
Klinisk relevans
—Måler testen det den skal måle, og er den nyttig i klinisk sammenheng?
Opplevd pålitelighet i resultatene
—Virker resultatene pålitelige og konsistente i tolkningen?