SOI
Kartleggingsskjema for stress og overbelastning
Dette utforskende spørreskjemaet skiller mellom hvordan stresset viser seg (overbelastning, fysiske, følelsesmessige og kognitive reaksjoner, vansker med å hente seg inn) og hva som gir næring til det (jobb eller studier, familie og parforhold, økonomi, helse, krav i hverdagen). Det hjelper med å finne hvor det er viktigst å sette inn tiltak, og hvilken stresskilde som bør utforskes nærmere.
- Antall spørsmål
- 25 spørsmål
- Estimert tid
- 6 minutter
- Språk
- Norsk bokmål
- Originalnavn
- Stress and Overload Inventory
- Målgruppe
- Voksne
- Kategori
- Stress
- Utforskende spørreskjema
- Utforskende spørreskjema
Forhåndsvisning av de 25 spørsmålene
Skåring og tolkning
Skåring
Reaksjoner
| Følelsesmessige reaksjoner | 8 / 16 |
Irritabilitet, nervøsitet, utålmodighet, følelsen av å være på bristepunktet eller på gråten.
Utforsk: situasjoner som får begeret til å renne over, virkningen på de nærmeste, pusterom.
| Overbelastning | 7 / 16 |
Følelsen av å ha for mye å gjøre og for lite tid, mental last, krav som overstiger det man kan gi.
Utforsk: fordelingen av oppgaver og ansvar, hva som kan delegeres eller droppes, hvordan personen prioriterer.
| Vansker med å hente seg inn | 6 / 16 |
Vansker med å slappe av, koble av fra bekymringene og få glede av hvile og fritid.
Utforsk: de faktiske pausene, aktiviteter som ga påfyll og er lagt bort, søvnkvaliteten, grensen mellom jobb og privatliv.
| Kognitive reaksjoner | 4 / 16 |
Konsentrasjonsvansker, glemsomhet, feil, tanker som går i ring.
Utforsk: glemsel og feil den siste tiden, den mentale lasten, tanker som kommer tilbake om kvelden.
Kan suppleres med: Kartleggingsskjema for grubling og bekymring.
| Fysiske reaksjoner | 3 / 16 |
Muskelspenninger, hodepine eller vondt i magen, hjertebank, stressrelatert slitenhet.
Utforsk: kroppslige signaler som varsler overbelastning, hvordan de varierer gjennom uken, legevurdering hvis symptomene vedvarer.
Stresskilder
| Økonomi | 3 / 4 |
Økonomiske vansker, gjeld, frykt for ikke å ha nok.
| Helse | 3 / 4 |
Sykdom, smerter, funksjonsnedsettelse eller tap av selvstendighet, hos en selv eller en nær person.
| Jobb eller studier | 2 / 4 |
Arbeidsmengde, krav, relasjoner eller usikkerhet knyttet til jobb eller studier.
Kan suppleres med: Kartleggingsskjema for utmattelse og belastning i arbeidet.
| Familie og parforhold | 2 / 4 |
Spenninger, konflikter eller ansvar i parforholdet eller familien.
Kan suppleres med: Kartleggingsskjema for parforholdet.
| Hverdag og uforutsette hendelser | 1 / 4 |
Papirarbeid, bolig, transport, uforutsette hendelser som hoper seg opp.
Det er foreløpig ikke fastsatt validerte kliniske eller psykometriske terskelverdier for dette skjemaet. Resultatene bør derfor betraktes som utforskende indikatorer som kan støtte den kliniske samtalen, ikke som diagnostiske funn.
Skåring
Hvert utsagn skåres fra 0 (aldri) til 4 (svært ofte) etter hvor ofte det har forekommet den siste måneden. Hvert reaksjonsdomene består av 4 utsagn spredt utover skjemaet og gir en skår fra 0 til 16. De fem stresskildene (jobb eller studier, familie og parforhold, økonomi, helse, hverdag og uforutsette hendelser) vurderes hver med ett enkelt utsagn, skåret fra 0 til 4, til slutt i skjemaet.
Tolkning av profilen
Det finnes ingen totalskår. Domenene rangeres fra mest til minst uttalt innenfor hver blokk, hvert med en beskrivelse av hva det omfatter og hva som bør utforskes i samtalen. Resultatet vises i to blokker: først stressreaksjonene, deretter stresskildene. Ser man de to i sammenheng, viser det hva man bør ta tak i først: kilden som veier tyngst, eller vanskene med å hente seg inn når kildene er mange.
Begrensninger
Dette utforskende spørreskjemaet er ikke psykometrisk validert og har ingen terskelverdier. Det er en støtte i den kliniske samtalen og stiller ingen diagnose.
Hva psykologer mener
Ingen vurderinger ennå. Bli den første til å vurdere dette spørreskjemaet.
Klarhet og forståelse
—Er instruksjonene og spørsmålene i testen lette å forstå for pasienter?
Klinisk relevans
—Måler testen det den skal måle, og er den nyttig i klinisk sammenheng?
Opplevd pålitelighet i resultatene
—Virker resultatene pålitelige og konsistente i tolkningen?